Bjølsenhallen
Bjølsenhallen er et idretts- og forretningssenter på Bjølsen i Oslo. Den inneholder blant annet en stor innendørs idrettshall, apotek og et stort matvarehus. Idrettshallen består av en håndballbane med tribune, en innebandybane og en rekke mindre haller. Hallens funksjoner er et tilbud til både studentene i området og til bydelen for øvrig.
Beliggenhet[rediger | rediger kilde]
Bjølsenhallen ligger i Bydel Sagene på Bjølsen i Oslo. Eiendommen ligger i et kvartal avgrenset av Maridalsveien, Moldegata, Bergensgata og Holmestrandgata. Store deler av kvartalet utgjør Bjølsen Studentby tilhørende Studentsamskipnaden i Oslo med ca. 1200 hybler og leiligheter.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Hallen ble oppført i 1930-årene og sto ferdig i 1939. Arkitekt for prosjektet var Per Nordan. Hallen ble betraktet som et mesterstykke i ingeniørkunst og anses som arkitektens hovedverk.[1]
Busshallen, garasjen og den tilhørende rest av bensinstasjonen er oppført på Byantikvarens gule liste og kommunalt vernet.[2][3]
Da hallen ble reist var tomten eid av Oslo Sporveier. Under andre verdenskrig ble hallen benyttet som lager for tyske fly og reservedeler. Etter krigen tok Oslo Sporveier hallen i bruk igjen og benyttet den som bussgarasje fram til den ble solgt i desember 1998.
Sabotasjeaksjon i 1944[rediger | rediger kilde]
Natten mellom 13. og 14. august 1944 gjennomførte medlemmer av Oslogjengen en sabotasjeaksjon i hallen. Max Manus, Gunnar Sønsteby, William Houlder, Henrik Henriksen Hop og Andreas Aubert var blant deltakerne. Angrepsmålet var et lager i kjelleren under hallen hvor tyskerne lagret 25 Messerschmitt-jagere, en rekke flymotorer og store mengder reservedeler. De var flyttet hit på grunn av bombefaren på Kjeller flyplass.
Mennene dirket seg inn i busshallen litt over midnatt. En av dem tok seg av den norske vakten. De øvrige tok seg ned i kjellerhallen, der de la ladningene. Det ble brukt 120 kilo plastisk sprengstoff fordelt på fire kofferter og 70 kilo vanlig dynamitt. Omtrent kl. 02.00 om natten ble luntene tent, og karene trakk seg tilbake. Noen vaskekoner som jobbet i hallen fikk beskjed om at bygningen ville gå i lufta om få minutter. Da ladningene eksploderte var vaskekonene ute av bygningen, og vaktmannen var sluppet løs. Etter eksplosjonen var blant annet 150 flymotorer og tyskernes største lager av reservedeler for jagerfly i Norge ødelagt. Gunnar Sønsteby forlot stedet på sykkel.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Krigens dagbok, Forlaget Det Beste, Oslo 1994, ISBN 82-7010-245-8
- Rapport fra nr. 24, Orion Forlag, Oslo 1996, ISBN 82-458-0153-4
- Livet langs elva, Bydel Sagene-Torshov, Oslo 1999, ISBN 82-995654-0-5
- Oslogjengen – Europas beste sabotørgruppe, Orion Forlag, Oslo 2005, ISBN 82-458-0714-1
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Norsk kunstnerleksikon : bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere. 3 : N-So, Om Per Nordan side 89, digital utgave
- ^ Byantikvaren: Gul liste
- ^ (no) «Bjølsenhallen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Bjølsenhallen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Bjølsenhallen», fra nettsidene til Sagene Idrettsforening
- «Bjølsenhallen», fra Oslo byleksikon
- No24.no: Gunnar Sønstebys nettsted
