Johan Ernst Gunnerus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Biskop Gunnerus»)
Johan Ernst Gunnerus
Født26. feb. 1718[1]Rediger på Wikidata
Christiania
Død25. sep. 1773[2][3]Rediger på Wikidata (55 år)
Kristiansund
BeskjeftigelseBotaniker, ornitolog, karsporeplanteekspert, bryolog, prest, zoolog, teolog, lichenolog, universitetslærer, mykolog, filolog, filosof Rediger på Wikidata
Embete
  • Biskop i Nidaros (1758–1773) Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktorgrad (1760) (av: teologi)
NasjonalitetNorge
Medlem avKungliga Vetenskapsakademien
Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab
Johan Ernst Gunnerus på Commons

Johan Ernst Gunnerus, også skrevet Johann Ernst Gunnerus, (født 26. februar 1718 i Christiania, død 25. september 1773 i Kristiansund[4]) var en norsk polyhistor. Han var biskop i Trondhjem (1758–1773) og kjent som en av stifterne av Norges eldste vitenskapelige institusjon, Det Trondhiemske Selskab, i 1760. Selskapet fikk sitt nåværende navn i 1767: Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS). Gunnerus utarbeidet Norges første flora: Flora Norvegia, publisert i 1766 (bind 1) og 1776 (bind 2).

Han er også kjent for sin brevveksling med den svenske naturforskeren Carl von Linné. Brevene er gjennom årene publisert og analysert i flere bøker og artikler.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Johan Ernst Gunnerus ble født som sønn av stadskirurg, senere stadsfysikus, Erasmus Gunnerus og Anna Gerhard, som var av skotsk familie. Faren het opprinnelig Rasmus Gunner, men, som mange andre i samtiden, hadde han latinisert navnet sitt, slik for eksempel slekten Pontoppidan, som egentlig het Broby, gjorde. Johan Ernst Gunnerus ble i flere sammenhenger omtalt som Gunner av dem som kjente ham godt. Johan Nordahl Brun brukte denne navneformen i et dikt fra 1770.[5]

I 1729 begynte Johan Ernst på Christiania katedralskole, og tok en glimrende examen artium i 1737. I skolebygningen henger en minnetavle med Gunnerus navn, som den andre av skolens elever, den første er Hallvard Gunnarssøn.[6][7]

Etter et kort opphold i København studerte han filosofi og teologi på egen hånd, inntil han igjen kunne reise til København i 1740. Her ble han i to år, før han fikk kongelig stipend og reiste til Halle i Tyskland. Der studerte han i to år, samtidig med at han var hovmester hos adelsmannen von Stahl. I 1744 ble han, sammen med von Stahl, tatt opp i en nyopprettet frimurerlosje. Gunnerus' lærer, legen og naturforskeren Johann Gottlob Krüger, var også medlem.[8]

I 1745 kom Gunnerus til universitetet i Jena. Her ble han i ti år, og fikk sin magistergrad.[6] Også i Jena ble han medlem av en nystartet frimurerlosje. Han ble i tillegg medlem av det latinske selskapet Societatis Latina Iensesis, og skrev to tekster til selskapets årbok. Det er ikke kjent om han var medlem av noen frimurerlosje etter at han kom til København i 1755.[9]

Gunnerus er en av de merkeligste skikkelser vi kjenner fra naturforskningens barndom i vårt land: han var den siste av de store polyhistoriene, og vi kan si at han også var den første egentlige organisator av et vitenskapelig liv og miljø i Norge

førstebibliotekar Harald Nissen[10]

Mens han var i Tyskland publiserte han flere filosofiske verker basert på Gottfried Leibniz' og Christian Wolffs ideer.[10]

I 1748 begynte han å holde forelesninger ved universitetet. I tillegg arbeidet han på sitt verk om natur- og folkeretten, som ble utgitt i 1748–1752. I 1754 ble han utnevnt til professor og lærer i hebraisk i Danmark.

Gunnerus forble ugift hele livet.[6] Han døde under en visitas i Kristiansund 25. september 1773.

Teolog og naturforsker[rediger | rediger kilde]

Forsiden av Gunnerus' hyrdebrev fra 1758

Gunnerus kom til København ved påske 1755 og ble ordinert 12. juni. Han hadde aldri tatt teologisk embetseksamen, så det måtte dispensasjon til for at han skulle kunne vies til prest.[11] Han foreleste ved universitetet i teologi, logikk, metafysikk, natur- og folkerett,[10] og utøvde sitt prestelige embede som sogneprest i Herlufsholm sør på Sjælland.

Den 30. juni 1758 ble han utnevnt av kong Frederik IV til biskop i Trondhjems stift.[10] Dette stiftet omfattet hele det nordlige Norge, fra Romsdal i sør til den russiske grense i nord. En visitasreise kunne ta flere måneder.

I 1760 fikk han sin teologiske doktorgrad med avhandlingen Dissertatio theol. inauguralis de existentia & possibilitate resurrectionis mortuorum. Mesteparten av teksten, også bibelsitatene, er på latin.[12]

I 1771 foreslo Gunnerus, som en av de første, at det burde opprettes et eget universitet i Norge. Det burde, ifølge ham, legges til Kristiansand.[13]

Da han flyttet til Trondhjem, ble naturvitenskap hans hovedinteresse.[10] Han benyttet sin posisjon som biskop til å oppfordre prestene til å drive vitenskapelige studier,[14] og han bedrev selv naturstudier på visitasreisene.

Gunnerus' hyrdebrev fra 1758[rediger | rediger kilde]

Se også: Opplysningstidens topografiske litteratur i Norge

Umiddelbart etter at han tiltrådte som biskop i 1758, sendte Gunnerus et hyrdebrev på 40 sider til prestene i «Tronhjems Stift». Skriftet viser at han som teolog var påvirket av tidens filosofiske tanker, men han sto helt på den kristne rettroenhetens grunn. Han åpnet imidlertid for fornuftens innflytelse på sin teologiske tenkning. Dette hyrdebrevet var spesielt ved at det ikke kun befattet seg med teologiske tema. Han oppmuntret prestene til å dyrke vitenskapene ved siden av teologi og filosofi. Han skrev at det hadde vært – og fortsatt var – lærde menn i Trondhjems by og stift, og listet opp en rekke forfattere født eller bosatt i byen eller stiftet, med en oversikt over deres skrifter. I hyrdebrevet skrev han også om et vitenskapelig selskap han ønsket å opprette. Han inviterte prestene til å ta del i dette selskapet. For å bli medlem, måtte man ha utgitt eller meddelt en prøve på sin innsikt i et vitenskapelig emne.[10] Slik utdypet han hva selskapet i hovedsak skulle beskjeftige seg med: «Oratorie, Poêsie, den naturlige og anden Historie, Physik, de naturlige Tings Hensigt og Guddommelige Øjemærke, Oeconomie, Psychologica Empirica og andre Ting, som, og for saa vidt, de lader sig afhandle på en smuk og behagelig Maade, og ikke overstiger fornuftige Ustuderedes Horizont, bliver derudi vort Øjemerke».[15] Hyrdebrevet ble oversatt til tysk året etter, og var da utvidet og klargjort noe, her ble også naturvitenskapene nevnt blant vitenskapene prestene burde sette seg inn i.

Stiftelse av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab[rediger | rediger kilde]

DKNVS' logo «Æmula lauri»

I 1760, to år etter at han ble utnevnt til biskop, opprettet Gunnerus Det Trondhiemske Selskab sammen med historikerne Peter Frederik Suhm og Gerhard Schøning. Alle tre hadde stiftet bekjentskap med lærde selskaper tidligere. Det Trondhiemske Selskab fikk, gjennom kongelig stadfestelse av statuttene, sitt nåværende navn i 1767: Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.[16] Det var Gunnerus som var drivkraften i Selskabet, og han opparbeidet seg internasjonal anerkjennelse med sine publikasjoner. Den svenske botanikeren Carl von Linné var én av dem som omtalte hans forskning i rosende ordelag.[17] Som naturforsker utgav Gunnerus en rekke avhandlinger og artikler i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter, innenfor zoologi, botanikk og mineralogi.[18] Det Trondhiemske Selskab begynte utgivelsen av denne skriftserien i 1761. Allerede i første bind hadde Gunnerus flere naturvitenskapelige artikler, i tillegg til én om sjelens udødelighet og en om Salomos prediken. De naturvitenskapelige artiklene handlet om mineraler i Nordland og Finnmark; om havhesten; om noen «Lom-artede Fugle» og om uår og misvekst i Trøndelag.[18]

Gunnerus var opptatt av Opplysningstidens idealer om en opplyst allmennhet.[19] Ved universitetet var latin fortsatt språket for disputaser, og tildels for forelesninger og den interne skriftlige kommunikasjon, men «den opplyste allmennhet» behersket sjelden dette språket, og Det Trondhiemske Selskab valgte dansk som arbeidsspråk helt fra starten, for å nå flere med formidling av vitenskapelige resultater og tekster.[12]

Selskabet ble en forløper for de norske universitetene, for museer og bibliotek.[11]

Kontakten med Linné[rediger | rediger kilde]

Utside med segl, og side 1 av Carl von Linnés første brev til Gunnerus, datert 4. juli 1762
Side 2 av Linnés første brev til Gunnerus

Gunnerus var selvlært som naturforsker, og var opptatt av å få sine arbeider vurdert av sakkyndige. En tid etter at manuskriptet til det første bindet i Selskabets skriftserie var sendt til trykking ved nyttår 1761, sendte han sitt første brev til den ubestridte autoritet i samtidens naturforskning,[20] Carl von Linné. Dette ble innledningen til en brevveksling som varte til 1772, året før Gunnerus døde. Han betraktet selv sine naturstudier som et arbeid han utførte «til Guds evige Navns priis». Dette skrev han også til Linné, som hadde et samsvarende livssyn. Linné talte og skrev ofte om skaperverkets underfulle skjønnhet og hensiktsmessighet, en naturlig åpenbaring av Skaperens allmakt og visdom, parallell med den bibelske ved Jesus Kristus. I korrespondansen mellom ham og Gunnerus var det likevel saklige, vitenskapelige drøftinger som dominerte.[20] Fra han sendte sitt første brev til Linné, om sine tidligste forsøk og fremtidsplaner, vokste Gunnerus' kunnskap og sikkerhet. Han fikk etterhvert bedre hjelpemidler, og utvidet sitt kjennskap til faglitteraturen. Hans evne til å observere vakte Linnés beundring, og brevene fra ham til Gunnerus ble etterhvert like mye brev fra en venn som fra en rådgiver. I 1767 viste han sin venn den største heder en botaniker kan yte en fagfelle: Han ga navnet Gunnera til en nyfunnet planteslekt.[20]

Linné omtalte Gunnerus slik i et brev: «Det er ikke og har aldri vært i denne verden en biskop som Dem. De alene anerkjenner begge Guds bøker: den åpenbarte og naturen. De pålegger Deres underordnede teologer også å lese i naturens bok … Gid vi hadde Dem som erkebiskop i Uppsala!» (oversatt fra latin).[6]

Totalt gikk det 44 brev mellom de to herrene, som, såvidt man vet, aldri møttes.[21] Brevene er gjennom årene publisert og analysert i flere bøker og tidsskriftartikler.[22]

Flora Norvegica[rediger | rediger kilde]

Fra tidlig i 1760-årene gjorde Gunnerus zoologiske og botaniske studier parallelt, til tider med størst vekt på de siste, ettersom han arbeidet med sitt botaniske hovedverk Flora Norvegica. Han hadde aldri studert botanikk, men følte det som sin religiøse og patriotiske plikt å utarbeide en flora. Linné støttet ham og inspirerte ham i hans arbeid med floraen.[23]

Flora Norvegica var Norges første flora. Den er skrevet på latin, og består av to bind. Første bind ble utgitt i 1766, det andre ble publisert av Gunnerus' nevø, N.D. Gunnerus, i 1776, tre år etter Gunnerus' død. Verket omfatter 1 118 arter fra hele Gunnerus' bispedømme, Trondhjems Stift. På visitasreisene samlet han planter til sitt omfattende herbarium, som et grunnlag for arbeidet med floraen. Innsamlingene ble gjort i perioden 1762–1772. Prestene i stiftet sendte også inn planter til ham.

Gunnerus' herbarium oppbevares i dag ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS).[24] Det er digitalisert i sin helhet.[25] Flora Norvegica er også digitalisert av DKNVS, og er tilgjengelig i databasen gunnerus.no.[26]

Verker[rediger | rediger kilde]

Plansje av selsnepe (Cicuta virosa) fra Biskop Gunnerus' Flora Norvegica som ble utgitt i to bind (1766 og 1772)
  • Hans opvækkelige Hyrdebrev til det velærværdige, høj- og vellærde Præsteskab i Tronhjems Stift. J.C. Winding, Trondheim 1758 (Faksimile: Trondheim 1997, ISBN 82-7113-075-7; Deutsche Ausgabe: Erwecklicher Hirten-Brief an die Wohlehrwürdige, Hoch- und Wohlgelahrte Priesterschaft im Stifte Druntheim, von dem Verfasser aus dem Dänischen ins Deutsche übersetzt, und mit einigen zur Druntheimischen gelehrten Historie gehörenden Anmerkungen vermehret. Pelt, Trondheim 1758)
  • De modis adquirendi ius in re et praesertim dominium secundum principia iuris naturalis. Croeker, Jena 1747 (Dissertation der Universität Jena)
  • Tractatus Philosophicus De Libertate Scientifice Adornatus, Cuno, Jena 1747
  • Beweis von der Wirklichkeit und Einigkeit Gottes aus der Vernunft, Jena 1748
  • Beurtheilung des Beweises der vorherbestimmten Übereinstimmung, Jena und Leipzig 1748
  • Dissertatio philosophica, in qua demonstratur praescriptionem non esse iuris naturalis. Schill, Jena 1749 (Dissertation der Universität Jena)
  • Vollständige Erklärung des Natur- und Völkerrechts. Nach denen beliebten Grundsätzen des Herrn Hofrath Darjes. In Acht Theilen..., Cröcker, Jena 1748-1752
  • Unvolkommene Glückseligkeit dieses Lebens. Trauerrede auf Friedrich Georg Wilhelm Stöber. Jena 1753
  • Dissertatio philosophica continens caussam Dei, vulgo theodiceam, ratione originis et permissionis mali in mundo habita, Marggraf, Jena 1754
  • Institvtiones Theologiae Dogmaticae. Methodo, Uti Dicitur, Systematica, Inter Alia, Ad Vetustiores Theologos Felicius Intelligendos Conscriptae, Hartungius, Jena 1755
  • Ars heuristica intellectualis usibus auditorii adcommodata. Mumme, Leipzig 1756
  • Institutiones metaphysicae. Scholis academicis potissimum adcommodatae. Wentzel, Kopenhagen und Leipzig 1757
  • Betragtninger over Sielens Udødelighed. Pelt, Kopenhagen 1761 (Digitalisat)
  • Adskillige Anmærkninger, fornemmelig i Henseende til Mineralier i Nordland og Finmarken, 1761.
  • Flora Norvegica. Observationibus presertim oeconomicis panosque norvegici locupletata. Vingind, Trondheim 1766–1772 (deutsch: Die Flora Norwegens)
  • Knud Leem, Erich Johan Jessen-Schardeböll, Johan Ernst Gunnerus: Knud Leems ... Beskrivelse over Finmarkens Lapper, deres Tungemaal, Levemaade og forrige Afgudsdyrkelse, oplyst ved mange Kaabberstykker = Canuti Leemii ... De Lapponibus Finmarchiæ, eorumqve lingva, vita et religione pristina commentatio, multis tabulis aeneis illustrata / med J.E. Gunneri Anmærkninger & E.J. Jessen-S Afhandling om de Norske Finners og Lappers Hedenske Religion. Trykt udi det Kongel. Wæysenhuses Bogtrykkerie af G.G. Salikath. Kiøbenhavn 1767.
  • Briefwechsel mit Carl von Linné (Ausgabe: Brevveksling 1761-1772, hrsg. von Leiv Amundsen. Universitetsforlag, Trondheim, ISBN 82-00-23078-3)

Beskrevne arter[rediger | rediger kilde]

Gunnerus beskrev flere arter av fisker, fugler, krepsdyr og planter. Her er et utvalg:

Oppkalt etter Johan Ernst Gunnerus[rediger | rediger kilde]

Gunnerusprisen i bærekraft har valgt en engsoleie fra Gunnerus' herbarium som sitt symbol.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Minnesmerke på Gunnerus' gravsted ved Nidarosdomen. Reist av DKNVS i 1873, 100 år etter hans død
  1. ^ MAK, PLWABN-ID 9811717956405606[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Dansk biografisk leksikon, oppført som J.E. Gunnerus, Dansk Biografisk Leksikon-ID J.E._Gunnerus[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Lysaker, Trygve (25. februar 2020). «Johan Ernst Gunnerus - 1». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 27. juli 2020. 
  5. ^ Jakobsen (2015), s. 118
  6. ^ a b c d Lysaker, Trygve (9. desember 2016). «Johan Ernst Gunnerus - 1». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 22. februar 2018. 
  7. ^ Aalen, Ragnar (1953). Minnetavlene. Oslo katedralskole. 
  8. ^ Jakobsen (2015), s. 83
  9. ^ Jakobsen (2015), s. 85
  10. ^ a b c d e f Harald Nissen (1997). «Forord». I Gunnerus, Johan Ernst. Hans opvækkelige Hyrde-brev. Trondheim: Universitetsbiblioteket i Trondheim. ISBN 8271130757. 
  11. ^ a b Brandslet, Steinar (23. februar 2018). «Biskopen som ble vitenskapens venn». Gemini.no. Besøkt 26. februar 2018. 
  12. ^ a b Jakobsen (2015), s. 121
  13. ^ Jahr, Ernst Håkon (18. september 2017). «Frå lærarseminar til universitet - Universitetet i Agder». Universitetet i Agder. Besøkt 26. februar 2018. 
  14. ^ Stubhaug (2009), s. 14
  15. ^ Gunnerus, Johan Ernst (1758). Hans opvækkelige Hyrdebrev til det velærværdige, høj- og vellærde Præsteskab i Tronhjems Stift. Tronhjem: Jens Christensen Winding. s. 31.  [e-bok fra bokhylla.no]
  16. ^ Stubhaug, Arild (2009). DKNVS Norges første vitenskapsselskap 250 år. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. s. 11. ISBN 9788251923965. 
  17. ^ Stubhaug, Arild (2010). Den lange linjen : historien om Videnskabsselskabet i Trondheim. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. s. 35. ISBN 9788251925235. 
  18. ^ a b Daling, Unn Kristin. «DKNVS 2010 - Skrifter». www.dknvsjubileum2010.no. Arkivert fra originalen 22. februar 2018. Besøkt 22. februar 2018. 
  19. ^ Westin, Steinar (16. februar 2010). «Et selskab for videnskab – med b». adressa.no. Besøkt 25. februar 2018. 
  20. ^ a b c Amundsen (1976), s. X
  21. ^ Eivindsen, Tove (20. juni 2010). «Biskopens blomster». forskning.no. Besøkt 25. februar 2018. 
  22. ^ Søkbare, og til dels tilgjengelige, gjennom BIBSYS/Oria og Google Scholar
  23. ^ Magnus, Jørgensen, Per; Einar, Weidemann,; Eli, Fremstad, (2016). «Flora Norvegica av J.E. Gunnerus. På norsk og med kommentarer» (engelsk). Besøkt 25. februar 2018. 
  24. ^ «Vitenskapsmuseet: Botaniske samlinger». www.ntnu.no. Besøkt 25. februar 2018. 
  25. ^ «Gunnerusherbariet». Flickr (engelsk). Besøkt 25. februar 2018. 
  26. ^ Ernst, Gunnerus, Johan (1766). «Jo. Ern. Gunneri Flora Norvegica : observationibus praesertim oeconomicis, panosque norvegici locupletata» (norsk). Besøkt 25. februar 2018. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Frederik Nannestad  		Biskop i Nidaros
 Etterfølger:
 Marcus Fredrik Bang 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Johan_Ernst_Gunnerus&oldid=23240950»