Birlinn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Birlinn er et rofartøy videreutviklet fra norrøne båtbyggingstradisjoner i middelalderen siden 1100-tallet. Disse åredrevede fartøyene med 12-18 årer var benyttet som krigsfartøyer for de lokale makter i Hebridene og West Highlands på landet Skottland. Betegnelsen antagelige kom av den norrøne betegnelsen byrdingr, dvs. en type frakteskip med høye sidebord fra slutten på vikingtiden.

Historien[rediger | rediger kilde]

Birlinnen skal ha blitt utviklet som egne design av båtbyggerne i midten av 1100-tallet på foranledning av hærføreren Somerled som opptrer for første gang i året 1140 som en lokalkonge av Kintyre i vestlige Skottland. De lokale skotske skipene betegnes som birlinn har blitt ansett for å være direkte etterkommere av vikingskipene med en relativ liten størrelse og høye sidebord samt høye stevner. Muntlige fortellinger gav Somerled æren for å ha «oppfunnet» den nye fartøytypen med flere forbedringer deriblant et stevnror som benyttes som et krigsskip i møte med langskipet og som et fraktfartøy med betydelig lasteevne.

Somerled som hadde kommet inn i en konflikt med sin svoger Goraidh mac Amhlaibh om herredømmet over Man i årene mellom 1143 og 1158, tok i bruk den nye skipstypen med suksess under slaget på Caol Isla i januar 1156. Goraidh hadde større langskip kjent som «nyvaig» under sjøslaget mot den fiendtlige flåten på 80 skip, men led et alvorlig nederlag. Somerled i motsetning til Goraidh bundet ikke sine skipene som dermed gjorde nytte av deres bevegelsesfrihet under kampene. To år senere kom Somerled tilbake til Man med 53 skip og beseiret Goraidh for andre gang ved å gå på land fra birlinnene.

Birlinnen ble tatt i bruk som krigsskip av de lokale maktfaktorer langs Irskesjøen mellom Skottland, Irland og nordlige England med øya Man deriblant de norrøn-gæliske herskere på øyene og den skotske vestkysten som var kjent som lords of the Isles i middelalderen. De kontrollerte på det meste et territorium som besto av Hebridene, Skye, Ross, Knoydart, Ardnamurchan og Kintyrehalvøya. Deres fremste instrumentet for å etablere og forsvare deres makt var deres flåter som for det meste besto av birlinner.

Engelskmennene på vestkysten var lite oppmerksomt på Iskesjøen mot de skotske herskerne som i birlinnen hadde et lik anvendelig og fleksibelt fartøy for mer fredeligere sysler som handel og kommunikasjon. Birlinn som et krigsskip som hadde deltatt i flere sjøslager gjennom historien, var også en del av den maritime virksomheten på Irskesjøen med lite dypgang og god lasteevne samt at besetningen kan dra deres farkoster over land til mindre innsjøer.

En bemerkelsesverdig hendelse i den skotske historien var bryllupet mellom John av Islay med tittelen Lord of Isles og kongedatteren Margaret Stewart av kong Robert Bruce i 1350. I forbindelse med bryllupet seilte alle stormenn med deres slektninger fra hele den skotske vestkysten til stedet der bryllupet fant sted. Opptil 108 fartøyer, betegnet som langskip og birlinn, var samlet på ét sted i fredelige omstendigheter.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]