Birkebeinerkrigene

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.

Birkebeinerkrigene 1174–1194 er en fortsettelse av den lokale østlandske konflikten etter den norske borgerkrigen. Den fikk sin spede begynnelse i 1174 med dannelsen av krigerflokken birkebeinerne øst på Marker. De samlet seg omkring tronpretendent Øystein Møyla, som ble utgitt for sønn til kong Øystein Haraldsson. Etter Slaget på Re i 1177 der Øystein Møyla ble drept, tok krigerflokken Sverre Sigurdsson til seg som deres kongsemne den 6. mars 1177.

Sverre Sigurdsson som en evnerik mann, hadde et usedvanlig militært talent som førte ham og birkebeinerne til kongemakten etter en konstant konflikt med Erling Skakke og Magnus Erlingsson som sluttet med det blodige Slaget ved Fimreite i 1184. I de neste ti år konsoliderte birkebeinerne deres nyvunnede plass på toppen av den sosiale strukturen i samfunnet som ble dypt rystet av de langvarige reisninger og innbyrdeskrigene. I 1194 ble flokklederen Sverre Sigurdsson kronet som Norges enekonge.

Se også

• Birkebeinerkrigenes tidslinje
• Borgerkrigstiden

Litteratur

• Norges kongesagaer bind 2: Snorre Sturluson: Kongesagaer 1979 ISBN 82-05-11458-7
• Norges kongesagaer bind 3: Sverres saga 1979 ISBN 82-05-11460-9
• Claus Krag; Sverre – Norges største middelalderkonge 2005 ISBN 82-03-23201-9