Birk
Birk er et norrønt ord med den antatte betydningen «handelsplass».
Nidaros og Kaupang i Norge, Lödöse, Köping og Birka i Sverige og Hedeby, Ribe og Uppåkra i Danmark er eksempel på birker. Birket hadde sin egen lov: Bjarkøyretten.
I Danmark ble begrepet birk brukt om en geografisk enhet som er mindre enn et herred; begrepet var i bruk fra middelalderen og frem til 1919. Det var i det danske rettssystemet et jurisdiksjonsområde (en rettskrets) skilt ut fra herredet,[1] og birketinget var birkets domstol.[2]
Birket var underlagt birketingets jurisdiksjon, og med egen dommer, betegnet som birkeskriver, tilsvarende en sorenskriver.[3] Adelen kunne i Danmark få tildelt birkerett med rett til å føre sakene for domstoler som de selv satte opp. Jarlsberg, Rosendal baroni, Austrått[4] og noen få andre hadde dette privilegiet i Norge. I Norge ble ordningen opphevet i 1821.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «et birk», Danske ordbog
- ^ «birketing» i Danske ordbog
- ^ «birkeskriver» i ODS
- ^ Holtermann, O. (1902). Slægtsbog for familjen Holtermann. Trondheim: Aktietrykkeriet Trondheim (trykt som manuskript).
- ^ «birk – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 5. mars 2016.