Birk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Birk er et norrønt ord med den antatte betydningen «handelsplass».

Nidaros og Kaupang i Norge, Lödöse, Köping og Birka i Sverige og Hedeby, Ribe og Uppåkra i Danmark er eksempel på birker. Birken hadde sin egen lov: Bjarkøyretten.

I Danmark ble begrepet birk brukt om en geografisk enhet som er mindre enn et herred; begrepet var i bruk fra middelalderen og frem til 1919. Det var i det danske rettssystemet et jurisdiksjonsområde skilt ut fra herredet, underlagt birketingets jurisdiksjon, og med egen dommer, betegnet som birkeskriver.