Birger Rasmussen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Birger Rasmussen
Født 23. august 1920
Drammen
Død 6. desember 2007
Troskap Norge
Tjenestetid 19401945
Rang Fenrik
Enhet Kompani Linge
Kommandoer Oslogjengen
Utmerkelser Krigskorset med sverd
St. Olavsmedaljen med ekegren,
Deltagermedaljen,
Haakon VIIs 70-årsmedalje
Military Cross

Birger Braathen Rasmussen (født 23. august 1920 i Drammen, død 6. desember 2007) var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig. Han var blant annet fenrik i Kompani Linge. Senere president i Norges Industriforbund og formann i Papirindustriens Sentralforbund.

Oppvekst og tiden før krigen[rediger | rediger kilde]

Sønn av disponent Birger Rasmussen og Lilly Bruusgaard. Rasmussen vokste opp på Modum, tok artium i 1939 og nærmet seg eksamen i ettårig handelsgymnasium i april 1940.

Krigsinnsats[rediger | rediger kilde]

Rasmussen var ved Tysklands invasjon av Norge i 1940 handelsgymnasiast. Han hadde ennå ikke avtjent verneplikten. Tidlig i august 1941 tok han seg sammen med omkring 27 andre, hvorav 6 kvinner, over til Shetland i en gammel gavlbåt. Båten var i svært dårlig stand, og sank ved kai kort tid etter ankomsten. Den 20. august samme år ble Rasmussen innrullert i Kompani Linge.

Den 12. november 1943 hoppet Rasmussen sammen med Edvard Tallaksen og Armand Trønnes ut i fallskjerm over Aust-Agder, hvor de sprengte transformatorene ved Arendal SmelteverkOperasjon Company»). Etter sprengningen tok de seg, hovedsakelig til fots, til Oslo. Her ble alle tre tilsluttet «Operasjon Goldfinch».

Goldfinch drev opplæring av Milorg-personell og mottak av våpenslipp til hjemmestyrkene, men utførte også spesialoppdrag som sabotasjeaksjoner mot blant annet skip og Arbeidstjenesten.

Fra våren/sommeren 1944 var Rasmussen tilknyttet Oslogjengen. Operasjoner han deltok i var blant annet sabotasjen av Arbeidstjenesten 7. juni sammen med Gunnar Sønsteby, da de tok seg over takene fra City-Passasjen i Pilestredet til Norske Folks kontorer i Grensen 17 for å sprenge en hullkortmaskin. I september var han med på å sprenge et lokomotiv fra den krigsviktige Thamshavnbanen som var til reparasjon i Oslo. I slutten av november ledet han en operasjon som sprengte Kongens gate i Oslo og ødela 60 tonn kulelagre. 23. januar 1945 var han med på å sprenge et lager med 350 tonn olje i Schwensens gate 3 i Oslo.

Den 6. mars ble Rasmussen alvorlig såret i skuddveksling med norske nazister i Fredensborgveien i Oslo. Viggo Axelssen kom til, skjøt og jaget rifleskytteren, og fikk hjulpet Rasmussen i sikkerhet, først noen dager i ly hos Solveig Widerøe. Ved slutten av måneden ble det gjort forsøk på å få ham til Sverige. På Nøtterøy ble gruppen beskutt av en tysk patrulje, men klarte å unnslippe. Rasmussen ble brakt til Stockholm, hvor han måtte gjennom flere operasjoner.

Tiden etter krigen[rediger | rediger kilde]

Rasmussen studerte etter krigen i USA og Frankrike. Han var bedriftsleder for Katfos Fabriker på Modum 195668, leder for Borregaards treforedlingssektor 196875 og leder for Follum FabrikkerHønefoss 197587. I perioden 198587 var han president i Norges Industriforbund. Han var også formann i Papirindustriens Sentralforbund.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

I statsråd 7. mars 1947 ble Rasmussen tildelt Krigskorset med sverd. Han ble også hedret med St. Olavsmedaljen med ekegren, Deltagermedaljen, Haakon VIIs 70-årsmedalje og den britiske Military Cross med barre. For innsatsen som livvakt for kongefamilien i frigjøringsdagene 1945 ble Rasmussen, sammen med atten andre livvakter, i 1946 tildelt H.M. Kongens Erindringsmedalje med spenne «1940–1945».

For sin innsats for norsk industri ble han i 1988 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jan Christensen: Oslogjengen Orion Forlag, 2005
  • Erling Jensen, Per Ratvik, Ragnar Ulstein: Kompani Linge, bind II, Gyldendal Norsk Forlag, 1948

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]