Biptest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Biptest[1] også kalt bleep test, beep test, the multi-stage fitness test, pacer test, Leger-test eller 20-m shuttle run test (20mSRT). Testen ble laget av Luc Leger ved Université de Montréal og publisert i 1983 som "A Maximal Multistage 20m Shuttle Run Test to predict VO2 Max". Trenere bruker biptest for å måle utøverens maksimum oksygenopptak (VO2-maks). Testen er spesielt nyttig for utøvere i fotball, håndball, ishockey og tennis. Biptest er en flertrinns kondisjonstest som kan gjennomføres med flere personer samtidig. Den er enkel å gjennomføre og tar ikke lang tid. Du skal løpe mellom to markeringer på 20 m med økende hastighet innen et gitt lydsignal (bip). Dersom du ikke når markeringen på andre siden innen lydsignalet vil testen bli avsluttet for den enkelte, og antall lydsignal/gjennomført lengde vil bli registrert. Nivået du nådde og hvilken runde på det nivået du har gjennomført. Denne testen gjennomfører du sammen med andre utøvere, og varigheten på testen er avhengig av din utholdenhetskapasitet. Testen vil for de fleste ta mellom 10 og 20 minutter.

Nedlasting av Biptest: Vær oppmerksom på at amerikanske (beep) bruker 22 yards (20,117 meter). Denne biptesten gir litt bedre resultater enn den vi bruker i Norge (20 meter). Andre lengder kan også brukes, for eksempel 18 meter, og er ofte avhengig av hvor stort areale som er tilgjengelig (husk at testen da må justeres for å ha samme vanskelighetsnivå). Biptest er en måte å måle elevers kondisjon på på skoler, og da deles gjerne elevene inn i en jente- og en guttegruppe, med forskjellige krav til de forskjellige karakterene.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Biptest kan høres ut som en forkortelse, men det er det ikke. Både beep (US) og bleep (eng) er engelsk og betyr lydsignal, bip, pip.