Biosofi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Biosofi (av greske bios (liv) og sophia (visdom)) er metodikk som benyttes innen filosofien. En biosofisk metode brukes i studiet av menneskets eksistens ut fra et biologisk perspektiv. I biosofi studeres naturen i mennesket, i motsetning til mennesket i naturen (antroposofi). Altså skal mennesket forstås utfra det man vet om biologi, altså er det empirisk basert.

Her til lands var Peter Wessel Zapffe opptatt av dette og la det til grunn for sin doktoravhandling, der mennesket antas å underligge fire drivkrefter

  • biologiske, hovedsakelig med formering som mål, på linje med andre pattedyr
  • sosiale, med ønsket om å bli anerkjent av dets like
  • autoteliske, drevet av lekens og handlingens egenverdi
  • religiøse, opptatt av en mening i en større sammenheng

Enkelte av disse drivkreftene ville, ifølge hans pessimistisk motiverte (men, biologisk-empirisk baserte) utledning, lede til tragiske utfall der et individs (eller arts) tidlige fortrinn blir en senere ulempe med undergang som resultat. Biosofien slik fremlagt av Zapffe, kan også spores til biologen Jacob von Uexküll (Estland, 1864-1944).

Annen bruk av begrepet[rediger | rediger kilde]

Biosofi er brukt i den senere tid, om nye retninger innen vitenskapen der kunnskap og tenking genereres ut fra biologiske prosesser. Det kan oppfattes som en del av bioinformatikk.

Biosofi som begrep er også å finne innen mystisisme.

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]