Bindon Blood

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bindon Blood
Født7. nov. 1842[1]Rediger på Wikidata
Scottish Borders
Død16. mai 1940[1]Rediger på Wikidata (97 år)
London
BeskjeftigelseIngeniør, militært personell Rediger på Wikidata
Utdannet vedNational University of Ireland, Galway
Addiscombe Military Seminary
EktefelleCharlotte Elizabeth Colvin (1883–)[2]
FarWilliam Bindon Blood[3]
MorMargaret Stewart[3]
BarnCharlotte Carissma Blood[3]
Mara Meta Blood[3]
Bindon Auckland William Blood[3]
NasjonalitetStorbritannia
Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)
UtmerkelserStorkorsridder av Order of the Bath

Bindon Blood (født 7. november 1842 nær Jedburgh i Skottland, død 16. mai 1940 i London) var en britisk general.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Bindon Blood hadde slektsbånd tilbake til oberst Thomas Blood som forsøkte å stjele de britiske kronjuvelene i 1671.

Blood fikk utdannelse fra Royal Schoo i Banagher, Queen's College i Galway og Addiscombe Military College.

Militær[rediger | rediger kilde]

Han deltok i flere av Storbritannias kolonikriger. Han begynte i 1860 ved Royal Engineers som midlertidig løytnant med ansvar for signalisering og bygging av pontonbroer i India, og i kortere perioder i Zululand og Sør-Afrika.

Han ble kaptein i 1873, og tjenestegjorde med styrkene i Den nordvestlige grenseprovinsen (Jowaki) i Britisk India.

I 1879 ble han sendt tilbake til Afrika for zulukrigen. Han kjempet så under den andre anglo-afghanske krigen og i slaget ved Tel-el-Kebir. I 1882 ble han brevet overstløytnant.

Året etter, i 1883, giftet Blood seg med Charlotte E. Colvin, annen datter av sir Auckland Colvin, en ledende administrator i Bririsk India. Han dro deretter tilbake til India og tok kommando over Bengal Sappers and Miners i 1885. Etter syv år fikk han graden brigadegeneral, og tjenestegjorde i garnisonen i Rawalpindi og så i unnsettelsesstyrken kjent som Chitralekspedisjonen. Han kommanderte så Malakand Field Force og Buner Field Force, og kom garnisonen til unnsetning under beleiringen av Malakand. General Blood ledet dermed det første felttoget som unge løytnant Winston Churchill deltok i. Churchill har gitt en beskrivelse av general Bloods handlekraft i sin bok om felttoget, «The Story of the Malakand Field Force»:

«Han hadde en personlig påkjenning i felttoget. En fanatiker som deltok i en delegasjon dro frem en kniv og styrtet mot han på 8 yards avstand. Sir Bindon Blood, i salen på sin hest, trakk sin revolver, som de fleste av oss anså at en general kun bar for syns skyld, og skjøt angriperen død på to yards avstand.»

Mot slutten av posteringen ble han forfremmet til generalmajor.

Lord Kitchener ble øverstkommandere under annen boerkrig sent i 1900, og bad om Blood, som ankom fra India tidlig i mars 1901. Han var i strid i seks måneder i Eastern Transvaal.[4] I september 1901 vendte han tilbake til India og fikk der overkommandoen over Punjab Command, dit han ankom påfølgende måned.[5] He kept the local rank of Lieutenant-General.[6]

I november 1907 gikk han ut av tjeneste og bosatte seg i London, hvor han fortsatte å leve et svært aktivt liv. Han ble colonel-commandant av Royal Engineers i 1914 og arbeidet med rekrutterinng av soldater til Første versenskrig. FHan var 94 år da han ble Chief Royal Engineer (CRE) i 1936.[7]

Han døde i 1940.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b The Peerage, oppført som General Sir Bindon Blood, The Peerage person ID p7400.htm#i73992, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The Peerage person ID p7400.htm#i73992, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ https://www.thegazette.co.uk/London/issue/27310/page/3035. 
  5. ^ Army Commands Arkivert 5. juli 2015 hos Wayback Machine.
  6. ^ The London Gazette: no. 27387. p. 8840. 13 December 1901.
  7. ^ «Sir Bindon Blood Dead at Age of 98». The Montreal Gazette. 17. mai 1940. Besøkt 8. november 2013. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]