Bindningsenergi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bindningsenergi er den energien som frigjøres når et system av frie partikler havner i en bunden tilstand, enkelte ganger med motsatt fortegn avhengig av konvensjoner. Bindingsenergi benyttes først og fremst innen atom- og kjernefysikken.

Kjernefysikk[rediger | rediger kilde]

Bindningsenergi per nukleon i MeV for vanlige nuklider som funksjon av massetall

Protoner og nøytroner er bundne i atomkjerner gjennom sterk vekselvirkning. Forskjellen i bindingsenergi mellom sluttnukleid og startnukleid er kilden til energiforvandlingen i stjerner og i kjernekraftverk. Atomkjernenes bindingsenergier avhenger av antallet nøytroner og protoner. For store antall partikler kan avhengigheten beskrives av Bethe-Weizsäcker-formelen. Jern har høyest bindingsenergi. Det betyr at energi frigjøres når man forvandler atomkjerner slik at de nærmer seg de stabile jernnuklidene i atomnummer og massetall. Derfor kan energi fås fra fisjon av tunge grunnstoff og gjennom fusjon av lette grunnstoff.

Se også[rediger | rediger kilde]