Bill Hicks

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bill Hicks, 1991

William Melvin "Bill" Hicks (født 16. desember 1961 i Georgia (USA), død 26. februar 1994) var en amerikansk stand-up komiker.

Han ble født i Valdosta, Georgia i USA, den 16. desember 1961 og døde den 26. februar 1994 av kreft i bukspyttkjertelen. Han begynte med stand-up komedie allerede da han gikk på high school. Han flyttet til Los Angeles for å starte en karriere som stand-up komiker etter eksamen.

Han hadde stand-up rutiner sammen med andre komikere som jaktet etter samme karrieren og gjorde opptredener med blant annet Jay Leno, Jerry Seinfeld og Gary Shandling i denne perioden.

Humoren i stand-up rutinen hans dreide seg for det meste om amerikansk kultur, amerikansk politikk, religion, stoffbruk, seksualitet og konspirasjoner. Han var opptatt av å snakke blant annet om attentatet mot den amerikanske presidenten John F. Kennedy, kristendommens syn og amerikansk involvering i Midtøsten.

I juni 1993 fant Hicks ut at han hadde bukspyttkjertelkreft, og han døde av dette den 26. februar 1994 i Little Rock, Arkansas i USA.[1]

Discografi[rediger | rediger kilde]

Offisielle album[rediger | rediger kilde]

Video/DVD[rediger | rediger kilde]

Compilations[rediger | rediger kilde]

Andre utgivelser[rediger | rediger kilde]

Bootlegs[rediger | rediger kilde]

Dette er en ufullstendig liste over bootlegs, som kan eller aldri kan tilfredsstille en subjektiv standard som fullstendig. Revisjoner og tillegg er velkomne.

Audio bootlegs[rediger | rediger kilde]

  • The Beginning (1973) (Hicks at 12 years old. The other voice is Dwight Slade, his childhood comedic partner)
  • Austin, TX, USA (1989) [known as Sane Man]
  • Chicago, IL, USA (1989)
  • Chicago, IL, USA (1990)
  • Chicago, IL, USA (1991)
  • The Funny Firm, Chicago, IL, USA (1990)
  • Chicago, IL, USA (1989) [known as I'm Sorry Folks, the infamous "Hicks-Loses-It" show]
  • Relentless In Montreal (1992)
  • Toronto, Canada (Mar. 15, 1992) [known as Dark Poet]
  • Egham Hall, Surrey, England (May 16, 1992) [known as New College]
  • Queen's Theatre, London, England – Early Show (May 17, 1992)
  • Queen's Theatre, London, England – Late Show (May 17, 1992)
  • Brighton, England (Nov. 11, 1992)
  • The Lost Hour (Oct. 5, 1993)
  • Igby's, Los Angeles, CA, USA (Nov. 17, 1993) [known as Filling Up The Hump]

Video bootlegs[rediger | rediger kilde]

  • Bill Hicks – Chicago 1989 (the infamous 'Bill loses it' show – later released as I'm Sorry, Folks)
  • Bill Hicks – Adult Video Awards 1990
  • Bill Hicks – Austin Texas Laff Stop 1993
  • Bill Hicks – Los Angeles – Igby's 1993
  • Bill Hicks' Last Show – Jan 5th, 1994

Trivia[rediger | rediger kilde]

Den amerikanske gruppen Tool dedikerte sitt tredje album, Ænima, til Bill Hicks. Et opptak fra Bill Hicks kan også høres i sangen "Third Eye.[2] I heftet som fulgte med albumet er det på en av sidene en tegning av Bill Hicks, der det er skrevet "Bill Hicks – Another dead hero".

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hjemmesiden til Bill Hicks, http://billhicks.com/
  2. ^ Sokal, Roman (mai 2001). «Tool Stepping Out From the Shadows». Exclaim!. Besøkt 23. februar 2011.