Bill Evans (pianist)
| Bill Evans | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | William John Evans 16. aug. 1929[1][2][3][4]  Plainfield[5] | ||
| Død | 15. sep. 1980[1][2][4][6] (51 år) New York | ||
| Beskjeftigelse | Jazzpianist, komponist, dirigent, orkesterleder | ||
| Utdannet ved | Southeastern Louisiana University Mannes College of Music North Plainfield High School | ||
| Nasjonalitet | USA[7] | ||
| Gravlagt | Roselawn Memorial Park and Mausoleum[8] | ||
| Medlem av | The Bill Evans Trio Miles Davis Quintet | ||
| Utmerkelser | Grammy Lifetime Achievement Award (1994) | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Jazz, modaljazz, cool jazz, postbop | ||
| Instrument | Piano[9] | ||
| Aktive år | 1950–1980 | ||
| Plateselskap | Warner Bros. Records, Concord Records, Fantasy Records, Riverside | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Notable verk | |||
| Waltz for Debby, Peace Piece | |||
William John Evans (født 16. august 1929 i Plainfield i New Jersey i USA, død 15. september 1980 i New York) var en amerikansk jazzpianist. Som klassisk skolert brukte han utradisjonelle metoder i sine jazzarrangementer, deriblant en impresjonistisk spillestil med stort oktavspenn, blokkakorder, frittstående melodier og hyppige taktskifter – som i senere tid har hatt stor innflytelse på moderne pianojazz. Disse trekkene kan vi blant annet se i Bugge Wesseltofts intime pianotolkninger av klassiske sanger.
Evans spilte for det meste i jazztrioer akkompagnert av kontrabass og trommer. Han spilte med Miles Davis fra 1958, som den eneste hvite i bandet hans. Bill var nominert 31 ganger til Grammy og fikk syv av dem. I 1994 fikk han Grammy Lifetime Achievement Award post mortem.
Utdanning og personlig liv[rediger | rediger kilde]
Evans ble født i New Jersey. Han studerte klassisk komposisjon ved Southeastern Louisiana University og Mannes School of Music. I 1955 flyttet han til New York etter å ha bestemt seg for å satse på jazz fremfor klassisk fremføring. I 1958 begynte han å spille sammen med Miles Davis. Han var den eneste hvite i sekstetten, og skal ha hatt stor innflytelse på gruppens spillestil. I 1959 spilte Davis' band inn Kind of Blue, det mest solgte jazzalbumet gjennom tidene. På denne tiden arbeidet han også sammen med Chet Baker for albumet Chet.[10]
Rusmiddelbruk[rediger | rediger kilde]
Evans ble avhengig av heroin i 1950-årene. Han var avhengig i over 30 år, frem til sin død. Etter hans gode musikerkollega Scott LaFaros død i en bilulykke i 1961 ble Evans svært deprimert, og begynte etterhvert også med kokain, etter å ha forsøkt å slutte med heroin. Ettersom årene gikk ble Evans helse verre og verre som følge av hyppigere rusmiddelbruk. Han døde i 1980 i New York som følger av alvorlige helseplager, hovedsakelig ubehandlet hepatitt.[11]
Diskografi[rediger | rediger kilde]
- New Jazz Conceptions (1956)
- Everybody Digs Bill Evans (1958)
- Green Dolphin Street (1959, utgitt i 1970-årene)
- Chet (med Chet Baker 1959)
- Portrait in Jazz (1959)
- Explorations (1961)
- Sunday at the Village Vanguard (1961)
- Waltz for Debby (1961)
- How My Heart Sings! (1962)
- Moon Beams (1962)
- Interplay (1962)
- The Solo Sessions (two volumes 1963)
- At Shelly's Manne Hole (1963)
- Waltz for Debby (med Monica Zetterlund) (1964
- The Ivory Hunters (med Bob Brookmeyer (piano)) (1959)
- Undercurrent med Jim Hall (1963)
- Empathy (1962)
- Conversations With Myself (1963)
- Trio '64 (1964)
- Trio Live (1964)
- Trio '65 (1965)
- Bill Evans Trio with Symphony Orchestra (1965)
- Bill Evans at Town Hall (1966)
- Intermodulation (with Jim Hall) (1966)
- A Simple Matter of Conviction (1966)
- Further Conversations with Myself (1967)
- California Here I Come (1967)
- Bill Evans at the Montreux Jazz Festival (1968)
- Bill Evans Alone (1968)
- What's New (1969)
- Alone (1969)
- The Bill Evans Album (1971)
- Living Time: with George Russell Orchestra (1972)
- Symbiosis (1974)
- Bill Evans – Intuition (1974)
- The Tony Bennett/Bill Evans Albu] (1975)
- Alone Again (1975)
- Quintessence (1976)
- Crosscurrents (1977)
- I Will Say Goodbye (1977)
- Montreux III – Bill Evans & Eddie Gomez (1991)
- New Conversations (1978)
- Affinity (1978)
- We Will Meet Again (1979)
- You Must Believe in Spring (1980)
- Loose Blues (1982)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som William J. (Bill) Evans, Proleksis enciklopedija-ID 207[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0025615[Hentet fra Wikidata]
- ^ Carnegie Hall linked open data, Carnegie Hall agent-ID 19811, besøkt 2. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id evans-bill, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
- ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 129, Wikidata Q99181182
- ^ «The Bill Evans Webages – An Evans Biography». www.billevanswebpages.com. Arkivert fra originalen 29. juli 2019. Besøkt 17. mars 2019.
- ^ tomspainesbones (8. april 2016). «On Bill Evans, Jazz And Heroin». Tom Paines Bones (engelsk). Besøkt 17. mars 2019.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Bill Evans (pianist) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Bill Evans på Internet Movie Database
- (en) Bill Evans på Apple Music
- (en) Bill Evans på Discogs
- (en) Bill Evans på MusicBrainz
- (en) Bill Evans på Spotify
- (en) Bill Evans på Songkick
- (en) Bill Evans på Last.fm
- (en) Bill Evans på AllMusic