Bilderbogen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bilderbogen eller neuruppiner, folkelig «bildeark» trykt som fargelitografi i Neuruppin i Nord-Tyskland 1850
Bildetrykk eller «bildeavis» fra Neuruppin som viser gateopptøyer i Berlin i august 1848 omkring den prøyssiske statsministeren Rudolf von Auerswald etter den tyske revolusjonen samme vår.
Moritz von Schwinds Herr Winter er et billedtrykk utgitt i München 1848. Det regnes som en av de første framstillingene av julenissen, en figur påvirket av forestillingene om Kong Vinter.

Bildebogen (tysk for «bildeark») eller neuruppinere («bilder fra Neuruppin») er en fellesbetegnelse for billige, folkelige bildetrykk, det vil si grafiske blad og plansjer med illustrasjoner, som ble spredt over Europa på 1700- og 1800-tallet. Trykkene viste populære, gjerne dekorative motiver av religiøs, allegorisk, satirisk, nyhetsmessig, moralsk eller pedagogisk karakter. De var ofte i farger og utstyrt med bildetekster, rim eller korte historier som skulle både opplyse og underholde. På fransk kalles tilsvarende trykk gjerne Image d'Épinal («bilder fra Épinal»).

Historikk[rediger | rediger kilde]

Bildearkene hadde sin opprinnelse i de masseproduserte ettbladstrykkene og illustrerte flygebladene fra 1400- og 1500-tallet. Disse ble først og hovedsakelig laget som tresnitt, seinere også som finere kobberstikk, og var ofte håndkolorert. Tidlig på 1800-tallet ble dessuten litografiteknikken tatt i bruk. Metoden tillot store opplag, og etter hvert også godt trykk i farger. Bilderbogen ble produsert ved i alt 300 trykkerier over hele Europa, hvorav de franske i Épinal, tyske i den nordtyske byen Neuruppin, Augsburg, Nürnberg, München, Berlin og andre steder, samt i Moskva, utmerket seg spesielt. Som eksempel på produksjonen kan nevnes at firmaet Gustav Kühn i Neuruppin i 1832 produserte over én million bilder som ble spredt over store deler av Nord-Europa. Münchener Bilderbogen var en serie, ofte tegneserieliknende bildeark utgitt av Verlag Braun & Schneider i München fra 1848 til 1905. I alt omkring 1200 trykk og 50 årganger ble produsert. De omfattet blant annet tegneseiene til Wilhelm Busch.

Denne formen for folkelig massekunst ble på slutten av 1800-tallet utkonkurrert av oljetrykk og illustrerte underholdningsblader. Oljetrykk var litografiske reproduksjoner trykt i mange farger på lerret eller papir med preg som siden ble lakkert. De ble masseprodusert og solgt fra 1850- til 1930-tallet.

I dag er slike plansjer og bildetrykk blitt samlerobjekter som ofte selges på auksjoner og loppemarkeder. I glansdagene var dette billige trykk beregnet på et bredt publikum som ikke hadde råd til originalkunst. Bildene ble brukt både som dekorativ kunst til å ha på veggen og til undervisning; det siste gjaldt for eksempel ABC-bilder, trykk med eventyr og moraliserende motiver. På tross av opprinnelig store opplag, er det i dag forholdsvis få Bilderbogen igjen. Bildeark er også kommet med i museumssamlinger.

Kistebilder i Norden[rediger | rediger kilde]

Se egen artikkel om Kistebrev

Også i Danmark og Sverige var det på 1700- og 1800-tallet trykkerier som lagde liknende billige, folkelige ettbladstrykk. Disse blir kalt kistebilleder på dansk, kistebrev på norsk og kistbrev på svensk. Trykkene fikk navn etter skikken å lime dem fast under lokket på folks kleskister. Etter hvert ble det også vanlig å bruke slike bilder som veggdekor, ikke minst til jul. Kistebrevene var vanligvis grovt utførte tresnitt, gjerne fargelagt for hånd. Trykkene viste ofte lokalt tilpassede varianter eller kopier av internasjonale motiver, særlig religiøse, men også tidsaktuelle kommentarer eller historiske framstillinger. Utbredelsen av kistebrev i Norge skal ikke ha vært like stor som i Danmark og Sverige der det var en egen produksjon og de stedvis skal ha vært svært populære.

Russiske lubki[rediger | rediger kilde]

I Russland ble tilsvarende bildetrykk kalt lubok (lubki i flertall). Tradisjonen med disse varte fra 1600- til 1900-tallet.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Kistebrev, enkelt utført tresnitt limt under kistelokk eller brukt som veggdekorasjon på 1700- og 1800-tallet
  • Lubki, billige, folkelige, russiske bildetrykk 1600-1900-tallet
  • Plansjer
  • Skillingstrykk, billige trykk med populære fortellinger m.m., ofte i form av skillingsviser
  • Glansbilder
  • Folkebøker, billige, populære billigbøker utgitt fra 1400- til 1800-tallet
  • Ukiyo-e, masseproduserte japanske tresnitt (og malerier) med motiver fra hverdagslivet, 1700-1900-tallet
  • Auca, populær, katalansk bildefortelling