Bighorn River

Bighorn-elven er en bielv til Yellowstone, og er omkring 742 km lang, og befinner seg i statene Wyoming og Montana. Elvas nedslagsfelt er på om lag 50 000 kvadrat-miles, eller ca. 135 000 km².

Elveløp[rediger | rediger kilde]

De øvre delene av elven i Wyoming er kjent som Wind River. De to elvene er noen ganger referert til som Wind/Bighorn. Wind-elven blir offisielt Bighorn-elven ved Wedding at the Waters nær byen Thermopolis. Derfra renner den gjennom Thermopolis og Hot Spring State Park.

Ved grensen til Montana dreier elven nordøst og renner forbie nordenden av Bighorns, gjennom Crow-indianerreservatet. Den går inn i Little Bighorn-elven nært byen Hardin. Omkring 80 km nedstrøms møter den Yellowstone.

Bighorn River fanger nedbør fra Bighorn Basin, et høy høyplatå på gjennomsnittlig rundt 1325 m over havet. Det liggre mellom Bighorn Mountains i øst og Absaroka Range i vest.

Historie[rediger | rediger kilde]

Området var opprinnelig bebod av østlige shoshone' og absarokee-indianere (også kalt kråkeindianere, Crows). Den første hvite mann i området var John Colter, som i 1807 oppdaget Colter's Hell, et område med vulkansl aktivitet ved Shoshone River. I 1864 utforsket Jim Bridger området for å utforske en rute fra Oregon trail til Montana, ettersom den mer østlig løpende Bozeman Trail ikke var passerbar på grunn av kondlikter med lakotaindianere. Pionerer fav elven også navnet Great Horn River eller på fransk Le Corne (horn).^[1]

Rundst år 1900 ble området etterhvert bosatt av ranchere. En ledenfe blant dem var William Cody, som vat blitt berømt som Buffalo Bill og som fra 1896 utviklet som markedsføring av sin egen prominens småbyen Cody. Butch Cassidy stiftet etter etter et fengselsopphold en bande i området i 1897, The Wild Bunch, og de brukte Hole in the Wall i Big Horn Mountains som skjulested.