Big beat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Big beat er et begrep som den britiske musikkpressen tok i bruk i midten av 1990-årene for å beskrive arbeidene til The Chemical Brothers, Fatboy Slim og The Prodigy. Typisk big beat har forvrengte, komprimerte breakbeats i moderate tempo (vanligvis mellom 110 og 136 BPM), acid-aktige synthlinjer og tunge jazz-loops. Låtene er ofte brutt opp av punk-aktige vokalspor og drevet av intense, forvrengte basslinjer med konvensjonelle strukturer fra pop og techno. Big beat er også karakterisert av en sterk psykedelisk innflytelse fra band som The Beatles, Led Zeppelin, og Acid House-bevegelsen. Fatboy Slim er et typisk eksempel på big beat med tungt komprimert, tordnende basslyd.

Historie[rediger | rediger kilde]

På et tidspunkt da elektronisk dance-musikk stort sett besto av mest mulig kunstige, robotaktige og repetetive grunnrytmer blandet med samplede trommeloops, gjorde Chemical Brothers det uvanlige å kombinere elementer fra dance og rock. Begrepet spredte om seg, og ble etter hvert brukt om flere forskjellige prosjekter, som Bentley Rhythm Ace, Death In Vegas og The Crystal Method.

Noen big beat-artister[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]