Big Joe Turner

Big Joe Turner Joseph Vernon Turner Jr
Født		18. mai 1911 Kansas City, Missouri, USA
Død		24. november 1985 (74 år) Inglewood, California, USA
Kallenavn		The Boss of the Blues
Sjanger		Rock, blues, swing
Aktive år		20-tallet til 80-tallet
Plateselskap		Atlantic, National, Vocalion, Decca, Pablo

Big Joe Turner (egentlig Joseph Vernon Turner jr.; født 18. mai 1911 i Kansas City i Missouri, død 24. november 1985 i Inglewood i California) var en kjent USA-amerikansk blues-artist. Han regnes som en av de fremste innen «blues-shouting», hvor blues-sangeren opptrer sammen med at band og derfor må rope for å høres over trommer og andre instrumenter. Han var legendarisk for sine opptredener på jam sessions, der han sang mot først det ene, så det andre instrumentet i timevis. Han hadde også en stor karriere innen storband- og kammer-jazz, innen rhythm and blues – og innen rock and roll, der han hadde sin kanskje største suksess med «Shake, Rattle and Roll». Tilnavnet fikk han på grunn av størrelsen, han var rundt 1,90 meter høy og veide ca. 140 kg. Han var også kjent som The Boss of the Blues.

Karriere

Turners karriere spenner over heile perioden fra slutten av 1920-tallet fram til hans død. Han er imidlertid mest kjent som rock-and-roll-pioner, og låtskriveren Doc Pomus har uttalt at uten Turner ville det aldri blitt noen rock'n'roll.

Turners far blei drept i ei ulykke da sønnen var bare fire år. Familien mangla penger, og Joseph – som var blitt kjent med sang i den lokale kirka – begynte etter hvert å synge på gata for penger. Da han var 14, slutta han på skolen og begynte som kjøkkenassistent på en nattklubb (der han allerede hadde opptrådt sporadisk med blyanttegna bart og farens hatt). Etter ei tid flytta han over til baren, og han blei kjent som «The Singing Barman» (den syngende bartender).

Det blei mer opptredener etter hvert, gjerne sammen med pianisten Pete Johnson. I 1936 dro de to til New York, uten at det blei noen stor suksess ved første forsøk. Tilbake i Kansas City blei de imidlertid oppdaga av talentjegeren John H. Hammond, og han inviterte dem til å delta i en konsertserie han arrangerte i New York, «From Spirituals to Swing» i Carnegie Hall. Disse konsertene var viktige når det gjaldt å nå ut til et breiere publikum med jazz og blues.

Turner og Johnson spilt nå inn si første plate, og «Roll 'Em Pete» (en av de første plater med backbeat) blei en stor hit. Opp gjennom åra spilte Turner inn denne melodien ei rekke ganger. Andre kjente låter fra denne tida er «Cherry Red», «I Want A Little Girl» og «Wee Baby Blues».

I 1941 opptrådte Turner i Duke Ellingtons show «Jump for Joy» i Hollywood. Han blei værende i Los Angeles noen år, og sang blant annet i mange musikalfilmer. I 1945 åpna han og Pete Johnson The Blue Moon Club i LA.

Turner spilte inn mengder av plater, dels med Johnson, men også med pianistene Art Tatum og Sammy Price og med ulike mindre jazzgrupper. Han sang også med Count Basies orkester. Det var under en opptreden med dette i 1951 at brødrene Ahmet og Nesuhi Ertegün oppdaga ham og tilbød kontrakt med deres nyetablerte Atlantic Records. Her spilte han så inn slagere som «Chains of Love» og «Sweet Sixteen». Noen av sangene var for «voldsomme» for radiostasjonene, men Turner solgte godt, kom høyt på rhythm-and-blues-listene og var populær på jukeboxene.

I 1954 fikk han sin største hit, «Shake, Rattle and Roll», som slo an hos det unge publikum og var starten på en ny og råere type populærmusikk. En coverversjon med Bill Haley and His Comets blei enda mer populær, men mange foretrakk originalen, som blant annet hadde et mindre polert språk.

Utover 1950-tallet hadde Turner flere hits innen rock, pluss at han gav ut albumet Boss of the Blues. Han vendte så tilbake til de små jazzgruppene, og på 1960- og 1970-tallet gav han ut tallrike plater og opptrådte på festivaler med ulike besetninger. I 1966 hadde han også en liten retur til rocken, da han fikk «låne» The Comets til en del innspillinger.

Hedersbevisninger

Det er et tydelig tegn på Turners mangeårige innflytelse og store bredde at han i 1945 blei utpekt til årets mannlige vokalist av bladet Esquire, til beste nye vokalist av Melody Maker i 1956, og til beste mannlige sanger av det britiske Jazz Journal i 1965.

I 1983 blei han innvalgt i Bluesens æresgalleri og i 1987 i Rockens æresgalleri.

Mest kjente innspillinger

• «Roll 'Em, Pete» (1938) (finnes i ei rekke innspillinger; benyttes i åpningsscenen i Spike Lees film Malcolm X)
• «Chains Of Love» (1951) (hans første millionselger)
• «Honey Hush» (1953)
• «Shake, Rattle and Roll» (1954)
• «Flip Flop And Fly» (1955)
• «Cherry Red» (1956)
• «Corrine, Corrina» (1956)
• «Wee Baby Blues» (1956)
• «Love Roller Coaster» (1956)
• «Midnight Special» (1957)

Et utvalg plater

• Big Joe Rides Again (1956)
• The Boss of the Blues (1956)
• Bosses of the Blues, Vol. 1 (1969)
• Texas Style (1971)
• Flip, Flop & Fly (1972)
• Life Ain't Easy (1974)
• The Trumpet Kings Meet Joe Turner (1974)

Referanser og kilder

Artikkelen er i hovedsak basert på tilsvarende artikkel på engelsk Wikipedia (per 13. august 2009). Her oppgis følgende kilder:

• The Encyclopedia of Jazz and Blues – ISBN 1-86155-385-4
• Albumtekster på Jumpin' the Blues, Rocks in my Bed, The Chronological Joe Turner (1949–1950), Rock and Roll og 4-cd-boksen Shout, Rattle and Roll (fra 2005)

Se også:

• Big Joe Turner i Internet Movie Database