Big Foot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Big Foot

Big Foot (Si Tanka) (født ca. 1824, død 29. desember 1890) også kjent som Spotted Elk (Flekkede Elg), var navnet på lederen av en undergruppe av Lakota Sioux-indianerne. Han var sønn av høvding Lone Hornsom styrte over en Minneconjou-stamme, en undergruppe av Teton Lakota-indianerne (Sioux). Si Tanka ble høvding etter sin fars død i 1875. Han ble en høyt aktet og kjent høvding, han hadde gode stridsevner og var forhandlingsdyktig. Han ble drept i Massakren ved Wounded Knee, South Dakota i 1890 sammen med nesten 300 andre medlemmer av stammen han tilhørte.

Høvding Big Foot[rediger | rediger kilde]

Big Foot sine Miniconjou indianere.

Dyktig forhandler[rediger | rediger kilde]

Som høvding var Big Foot regnet som en stor mann av fred og kjent blant sitt folk for sin politiske og diplomatiske suksess. Han var dyktig til å dempe konflikter mellom rivaliserende parter, men også kjent for sitt mot til å drepe bjørner.

Allianse med Sitting Bull og Crazy Horse[rediger | rediger kilde]

I 1870-årene allierte han seg med Sitting Bull og Crazy Horse mot U.S Army, men kom ikke ut i strid med dem i krigen i 1876–1877. Miniconjou Lakotaene led svært under Black Hills krigen, som de overgav seg til etterhvert. Etter at Siouxindianerne tapte i Black Hills, oppfordret Big Foot sine tilhengere til å adoptere den hvite manns levemåte, men å beholde Lakota-språket og deres kulturelle arv.

Reservat[rediger | rediger kilde]

Etter Siouxkrigen, plasserte den amerikanske regjering Miniconjou-indianerne i Cheyenne River reservatet i Sør-Dakota. Big Foot oppmuntret folket sitt til å tilpasse seg livet i reservatet ved å utvikle jordbruk og å opprette skoler for Lakota-barn. Big Foot uttalte også at folket hans skulle forholde seg fredelig mot hvite nybyggere.

Reisen fra reservatet[rediger | rediger kilde]

Etter at Sitting Bull ble drept i Standing Rock reservatet i 1890, flyktet tilhengerne hans til Sitting Bulls halvbror, Big Foot. I desember 1890 dro Big Foot sørover til Pine River reservatet etter en invitasjon fra høvding Red Cloud i frykt for arrestasjon og represalier fra regjeringen mot ham, og hans nye tilhengere. Red Cloud håpet at hans venn kunne hjelpe med å skape fred. Big Foot på sin side, håpet også han kunne finne fred i Pine River, og hadde ingen intensjoner om å slåss da de flyktet. De hadde også et hvitt flagg på reisen. Han pådro seg lungebetennelse underveis.

Wounded Knee[rediger | rediger kilde]

Fredelig overgivelse[rediger | rediger kilde]

Den 28. desember 1890 tok det 7. kavaleri indianerne igjen. Big Foot som var syk av lungebetennelse, gav seg uten noen som helst stridigheter. Kavaleriet tok ham og hans følge i varetekt og eskorterte dem til et sted nær Wounded Knee Creek, hvor de slo leir. Leirplassen var satt opp fra før med et lager og tømmerhytter.

290 Lakota-indianere døde[rediger | rediger kilde]

Big Foot ligger død i snøen ved Wounded Knee.

Den natten var Big Foot og hans følge omringet av tungt bevæpnede vakter. En gang tidligere på kvelden hadde oberst James Forsyth kommet og tatt kommandoen over troppene og hele leiren. Neste morgen, mens kavaleristene prøvde å ta alle våpen fra indianerne, var sinnene i kok på begge sider. Mens flere soldater prøvde å avvæpne en ung, døv Siouxkriger, avfyrtes noens rifle og de amerikanske troppene åpnet ild med fire Hotchkiss Mountain cannons, rifler og pistoler. Da røyken la seg var 290 menn, kvinner og barn døde, inkludert Big Foot.

Hendelsen ble senere kjent som massakren ved Wounded Knee, og var i realiteten slutten på indianerkrigene.