Betongfagarbeider
Betongfagarbeider er en person som arbeider med både forskaling, armering og støping. En betongfagarbeider produserer betongkonstruksjoner innen bygg- og anleggsvirksomhet.[1] Tidligere var disse fordelt på flere fagbrev; forskalingssnekker, jernbinder og betongindustriarbeider. Det ble endret etter Kunnskapsløftet i 2006.
Fag[rediger | rediger kilde]
Fra begynnelsen av 1900-tallet kom betong gradvis inn som et viktig materiale i norske fundamenterings- og grunnarbeider. Norges klima og ofte vanskelige grunnforhold har medført at vi i dag har høy kompetanse innen betongarbeid.
Faget inkluderer:
- Grunnarbeid på bygg- og anleggsplasser. Man måler opp og deltar i utgravingsarbeidene, sikrer grøftearbeider, legger drensledninger og klargjør byggeplassen for fundamenteringsarbeidene
- Lese forskalingstegninger og armeringstegninger
- Bygge forskalinger, enten tradisjonell forskaling eller systemforskaling
- Støpe fundamenter og andre betongkonstruksjoner. Faget omfatter vinterstøping, støping under vann, sprøytestøping, vakumbehandling, støping med fasadebetong, støping i glideformer, injisering av konstruksjoner, etterarbeid og arbeid med rehabilitering av skadet betong
- Grunnleggende stilasbygging
- HMS-arbeid på arbeidsplassen, f.eks. som verneombud
Betongfagarbeider jobber oftest i arbeidslag som kan bestå av 3-10 betongfagarbeidere og er ledet av en lagbas.
Yrkeskompetanse får man etter 2 års videregående opplæring i skole og to år i lære.
- Vg1: Bygg- og anleggsteknikk
- Vg2: Byggteknikk
- Toårig læretid i bedrift i Betongfaget
- Etter endt læretid avlegges fagprøve.
Et eventuelt opplegg tilbys også gjennom TAF-ordningen på utvalgte skoler.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Betongfagarbeider», Utdanning.no
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
«Betongfagarbeider», Jobbfeber.no