Bestiarium

«Leoparden» fra et bestiarium fra 1200-tallet kalt Rochester-bestiarier.

Detalj fra 1100-tallets Aberdeen-bestiariene

Bestiarium (fra middelalderlatin bēstiārium, fra latin bēstia, rovdyr, beist) er en type litteratur fra middelalderen i form av moralske fabler om faktiske dyr eller mytologiske fabeldyr.

Allegoriske forestillinger

Et bestiarium eller Bestiarum vocabulum er en samling med middelaldertekster som i allegorisk form skildrer dyr som handler etter menneskelige vurderinger med den hensikt å gjøre tydelig hva som rett og hva som galt, «godt» og «ondt». Den moralske lærdommen reflekterte en tro på at verden i seg selv var Guds Ord, og at alt levende hadde sin egen spesielle mening. Eksempelvis var det en tro at pelikanen rev opp sitt eget bryst for å skaffe sitt eget avkom blod som føde, og det ble betraktet som en levende representasjon på Jesus. Bestiarium er således også en henvisning til det symbolske språket som dyrelivet representerte i kristne kunsten og litteraturen.

Bestiarier var spesielt populære i England og Frankrike rundt 1100-tallet og var hovedsakelig sammenstillinger av tidligere tekster. Det eldste bestiariet i den form som senere ble popularisert var et anonymt gresk manuskript kalt for Physiologus. Det er for det meste saklig beskrivende, men omfatter også fantastiske beskrivelser av fabeldyr, men for middelaldermenneskene eksisterte drager, enhjørninger, kentaurer og fauner som virkelige vesener. Verket er i seg selv en sammendrag av antikkens kunnskap og visdom om dyr i skriftene til klassiske forfattere som Aristoteles’ Historia Animalium, og ulike verker av Herodot, Plinius den eldre, Gaius Julius Solinus, Claudius Aelianus (Aelian) og andre.

I kjølvannet av Physiologus utvidet Isidor av Sevilla (Bok XII av Etymologiæ) og Ambrosius av Milano den religiøse forkynnelse med referanser til avsnitt fra Bibelen og Septuaginta. Disse og andre forfattere utvidet fritt eller modifiserte tidligere eksisterende modeller, hele tiden forbedret det moralske innholdet uten interesse eller tilgang til mer detaljer om den faktisk virkelighet. Disse ofte fantasifulle nedtegnelsene om alskens rare dyr ble ivrig lest og som regel oppfattet som sanne. Noen få observasjoner funnet i bestiariene om eksempelvis fugler ble diskreditert av naturfilosofer i senere århundrer, kun for å bli gjenoppdaget i den moderne vitenskapens tidsalder.

To illustrerte utgaver av Davids salmer, «Queen Mary Psalter» (British Library Ms. Royal 2B, vii) og «Isabelle Psalter» (Statsbiblioteket, München), inneholdt komplette bestiariske kretser. Førstnevnte består av dekorasjoner i margen som dekket den nedre fjerdedelen av siden, og er uvanlig omfattende og sammenhengende. Faktisk var bestiariene utvidet til nitti dyr, langt mer enn den opprinnelige kilden, den normanniske bestiariet til Guillaume le Clerc. Noen er plassert i teksten for å være et motstykke til salmen som de illustrerer.

Aberdeen-bestiariene er noen av de mest kjente, med over 50 manuskripter som er blitt bevart for ettertiden.

Den italienske renessansekunstneren Leonardo da Vinci lagde sitt eget bestiarium.

Moderne bestiarier

I moderne tid har kunstnere som Henri de Toulouse-Lautrec og Saul Steinberg skapt sine egne bestiarier. Jorge Luis Borges skrev et samtidsbestiarium, El libro de los seres imaginarios (Boken om innbilte vesener, 1957), som han senere utvidet. Borges' bestiarium kom deretter i en engelsk utgave som Borges utarbeidet i samarbeid med oversetteren, med beskrivelser av 120 mytologiske dyr fra bestiarier, folkeminne og ulike litterære kilder. Nicholas Christophe skrev i 2007 en roman ved tittelen The Bestiary som beskrev en ung manns anstrengelser etter å etterspore verdens mest komplette bestiarium. Forfattere av fantastisk litteratur har alltid vært tiltrukket av fantasifulle dyr beskrevet i mytologien, eventyr og bestiarier.

Se også

• Middelalderens allegori
• Kryptozoologi

Litteratur

• «The Medieval Bestiary», av James Grout, deler av Encyclopædia Romana.
• Payne, Ann (1990): Mediaeval Beasts.
• Hassig, Debra (1995): Medieval Bestiaries: Text, Image, Ideology.
• Hassig, Debra, red. (1999): The Mark of the Beast: The Medieval Bestiary in Art, Life, and Literature.
• Benton, Janetta Rebold. (1992): The Medieval Menagerie: Animals in the Art of the Middle Ages.
• George, Wilma & Yapp, Brunsdon (1991): The Naming of the Beasts: Natural History in the Medieval Bestiary.
• Clark, Willene B. & McMunn, Meradith T. (1989): The Bestiary and its Legacy.

Eksterne lenker

• (en) Bestiaries – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• The Bestiary: The Book of Beasts, T.H. Whites oversettelse av bestarier fra middelalderen i Universitetet i Cambridges bibliotek
• The Medieval Bestiary online, redigert av David Badke.
• The Bestiary
• The Bestiaire of Philippe de Thaon ved Nasjonalbiblioteket i Denmark
• The Bestiary of Anne Walshe ved Nasjonalbiblioteket i Denmark.
• The Aberdeen Bestiary ved Universitetet i Aberdeen.
• Utstilling ved Bibliothèque nationale de France, på engelsk, men den franske versjonen er fyldigere
• www.christiansymbols.net – Dyr og deres mening.
• Ashes and Snow Arkivert 5. april 2008 hos Wayback Machine., moderne bestarier av Gregory Colbert.
• similarities in sequences of animals in mediaeval bestiaries