Beslutningsanalyse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Beslutningsanalyse omfatter teoriene og metodene for å velge mellom alternative handlinger. Analysen kan deles i fire hoveddeler: i) den matematiske teori for hvordan beslutninger kan taes (ofte kalt nytteanalyse, eng. "utility- analysis"), ii) eksperimentelle metoder for å observere hvordan beslutninger taes, iii) in-situ observasjoner av beslutninger, og iv) filosofiske og etiske aspekter ved det å ta beslutninger.

Nytteanalyse[rediger | rediger kilde]

De matematiske teoriene for nytteanalyse ble først utviklet av John von Neuman (1903–1957) og Oscar Morgenstern (1902–1977). Praktiske anvendelser av nytteanalysen finnes i mange utgaver, men den boken som først gjorde nytteanalyse tilgjengelig for vanlige beslutningstagere var Keeney and Raiffas Decisions with multiple objectives.[1] I Norge er beslutningsteorien særlig utviklet av Fred Wenstøp[2] I nytteanalysen utvikles metoder for å sammenligne verdier som er uttrykt i ulike enheter, som for eksempel kroner og grad av moralsk tilfredsstillelse. Nytteanalysen opererer i sin anvendte form med fem steg: i) dannelse av et målhierarki og ulike alternativ for å nå målet, ii) utvikling av en konsekvenstabell der det redegjøres for konsekvensene av ulike alternativer, iii) etablering av overganger mellom konsekvenser (målt f.eks. i kr.) og nytter (målt på en skala fra 0 til 1) – ofte i form av primærnyttefunksjoner; iv) valg av preferanser, eller vekter for enkeltmål og til slutt v) en beregning av den samlede nytte for hvert enkelt alternativ. Rabin (2000) og Safra og Segal (2008) har kritisert nytteteorien og viser at et lavt nivå av risikoaversjon i forhold til valg med små konsekvenser fører til høye, og absurde, nivåer av riskaversjon i forhold til valg med store konsekvenser.[3]

Eksperimentell beslutningsanalyse[rediger | rediger kilde]

Ved eksperimentell beslutningsanalyse settes det gjerne opp et spill der deltagerne kan samhandle eller konkurrere om et gode, oftest et mindre pengebeløp. Et typisk eksperiment vil være et der deltagerne kan velge å bidra til en fellesskapskasse eller ikke. Ved avslutning av spillet ganges beløpet i fellesskapskassen med f.eks. 2 og deles likt mellom deltagerne, også til de som ikke har bidratt. De som ikke bidrar vil derfor tjene på å ikke bidra dersom de øvrige bidrar.[4] Et resultat av en slik undersøkelse viser for eksempel at personer som tilhører en moderne økonomi føler skyld hvis de blir oppdaget, mens personer som tilhører tradisjonelle økonomier (familieorienterte økonomier) blir sinte hvis de blir oppdaget.[5] Den eksperimentell beslutningsanalysen søker altså a beskrive hvordan folk velger og hvorfor de velger som de gjør.

In-situ observasjoner av beslutninger[rediger | rediger kilde]

Ved in-situ observasjoner av beslutninger ser man på hvordan beslutninger faktisk taes under virkelige omstendigheter. Under slik betingelser kan beslutningene inkludere store konsekvenser (i motsetning til eksperimentelle undersøkelser der konsekvensene vanligvis er små). Beslutningene kan inkludere egen og andres død som konsekvens. Bygging av atomkraft illustrerer ett problem ved slike beslutninger, sannsynlighetene som er involvert kan være svært små, ofte slik at det ikke finnes materiale for å fastlegge dem, men de mulige konsekvensene kan være enorme. Beslutningsanalyse med små og store konsekvenser følger derfor ofte separate metoder.

Etiske aspekter ved beslutninger[rediger | rediger kilde]

Beslutninger kan være rasjonelle eller ikke- rasjonelle og de kan være høyverdige eller ikke høyverdige. Det er vanskelig å definere hva en rasjonell beslutning er, men et krav er ofte at de er konsistente og bestandig over noen tid. Uttrykket "velfunderte forestillinger" og "velfunderte preferanser" er ofte knyttet til rasjonelle beslutninger. Kahneman og Tversky har studert hvorfor folk ikke er rasjonelle.[6] En høyverdig beslutning er om mulig vanskeligere å definere enn en rasjonell beslutning. Uttrykket "Corporate responsibility" er ofte brukt om kriterier som sikrer høyverdighet innen forretningslivet. Hippokrates ed – selv om den nå kan virke gammeldags- kan bidra til å sikre høyverdige beslutninger innen helse.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Keeney,R. and Raiffa, H. 1976. Decisions with multiple objectives.Wiley
  2. ^ Gotschalk og Wenstøp.1988. Kvantitativ beslutningsanalyse for ledere og planleggere. Del II preferanseanalyse.Universitetsforlaget
  3. ^ Rabin.M 2000. Risk aversion and expected-utility theory: A calibration theorem. Econometrica 68 (5): 1281-1921 ; Safra, Z and Segal, U. 2008.Calibration results for non-expected utility theories. Econometrica 76(5): 1143-1166
  4. ^ Herrmann, B.Thoni, C.Gachter, S.2008. Antisocial punishment across societies. Science 319 (5868): 1362-1367
  5. ^ Gintis, H. 2008. Punishment and cooperation. Science 319: 1345-46
  6. ^ Kahneman, D.Krueger, A. B.Schkade, D.Schwarz, N.Stone, A. A.2006. Would you be happier if you were richer? A focusing illusion. Science 312 (5782): 1908-1910