Beryl Bainbridge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Beryl Bainbridge
Født 21. november 1932
Storbritannia Liverpool
Død 2. juli 2010 (77 år)
Storbritannia London
Yrke Forfatter
Nasjonalitet Storbritannia Storbritannia
Språk Engelsk
Debut A Weekend with Claude (1967)

Beryl Bainbridge (født 21. november 1932 i Liverpool, død 2. juli 2010) er en engelsk forfatter som fikk prisen Whitbread Awards for beste roman i 1977 og 1996, og ble fem ganger nominert til Booker-prisen. Hun er blitt beskrevet som britisk «nasjonalskatt».[1] I 2008 navnga avisen The Times Bainbridge på deres liste over «De 50 største britiske forfattere siden 1945».[2]

I 1954 giftet hun seg med kunstneren Austin Davies. De to skilte seg etter kort tid og etterlot Bainbridge som en enslig mor med to barn. I 1958 forsøkte hun å begå selvmord ved å putte hodet i en varm ovn. Hun tilbrakte også noen år som skuespiller og dukket blant annet opp i en episode av såpeserien Coronation Street i 1961 der hun spilte en demonstrant som var imot atomvåpen.

De første bøkene hun skrev var i stor grad basert på hendelser fra barndommen. Hennes tidlige romaner ble godt mottatt av kritikerne, men solgte aldri mye og hun klarte derfor ikke å tjene så mye penger. Hennes første roman, Harriet said ..., ble skrevet på denne tiden. På slutten av 1970-tallet skrev hun et filmmanus basert på hennes roman Sweet William. Filmversjonen av boken ble regissert av Sam Waterston og hadde premiere i 1979.

Romanen A Terrible Big Adventure (1989) ble filmatisert i 1995 med blant annet Alan Rickman og Hugh Grant i hovedrollene. I 1998 vant hun James Tait Blacks minnepris for sitt skjønnlitterære arbeid.

Siden 1990-tallet fungerte Bainbridge også som teaterkritiker for det månedlige tidsskriftet The Oldie. Hennes vurderinger inneholder sjelden negativt innhold og blir vanligvis publisert etter at stykket er tatt av lerettet. I 2003 ble hun tildelt David Cohen Dobloug-prisen sammen med Thom Gunn. I 2005 kjøpte British Library mange av Bainbridges private brev og dagbøker. I juni 2001 ble Bainbridge tildelt en æresgrad ved Open University som Doctor of the University.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1967 A Weekend with Claude (Roman)
  • 1968 Another Part of the Wood (Roman)
  • 1972 Harriet Said... (Roman)
  • 1973 The Dressmaker (amerikansk tittel: The Secret Glass) (Roman)
  • 1974 The Bottle Factory Outing (Roman)
  • 1975 Sweet William (Roman)
  • 1976 A Quiet Life (Roman)
  • 1977 Injury Time (Roman)
  • 1978 Young Adolf (Roman)
  • 1979 Another Part of the Wood (Roman)
  • 1980 Winter Garden (Roman)
  • 1981 A Weekend with Claude (Roman)
  • 1984 English Journey: Or the Road to Milton Keynes (Reisebeskrivelse)
  • 1984 Watson's Apology (Roman)
  • 1987 Forever England: North and South (Familieportretter)
  • 1989 An Awfully Big Adventure (Roman)
  • 1991 The Birthday Boys (Roman)
  • 1993 Something Happened Yesterday (Essayer, samling av avisartikler)
  • 1996 Every Man for Himself (Roman)
  • 1998 Master Georgie (Roman)
  • 2001 According to Queeney (Roman)
  • 2005 Front Row - Evenings at the Theatre: Pieces from the Oldie (Essayer om teater og teaterkritikk)
  • 2008 The Girl in the Polka Dot Dress (Roman)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Higgins, Charlotte (25. mai 2007): «Bainbridge is seen through a grandson's eyes», The Guardian
  2. ^ «The 50 greatest British writers since 1945». The Times. 5. januar 2008.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]