Beryl Bainbridge
| Beryl Bainbridge | |||
|---|---|---|---|
| Født | 21. nov. 1932[1][2][3][4] Liverpool | ||
| Død | 2. juli 2010[1][2][3][5] (77 år) London University College Hospital[4] | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, manusforfatter, romanforfatter, skribent,[6][7] kunstner,[6] teaterkritiker[8] | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Merchant Taylors' Girls' School[9] Tring Park School for the Performing Arts[9] | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Gravlagt | Highgate gravlund[4] | ||
| Språk | Engelsk[10][11][12] | ||
| Medlem av | Royal Society of Literature | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Order of the British Empire (2000)[9] James Tait Black Memorial Prize Fellow of the Royal Society of Literature (1978)[9] David Cohen Prize (2003)[9] | ||
| Sjanger | Roman | ||
| Debuterte | 1967 | ||
| Aktive år | 1967– | ||
| IMDb | IMDb | ||
Beryl Bainbridge (født 21. november 1932 i Liverpool, død 2. juli 2010) var en britisk forfatter som fikk prisen Whitbread Awards for beste roman i 1977 og 1996, og ble fem ganger nominert til Booker-prisen. Hun er blitt beskrevet som britisk «nasjonalskatt».[13] I 2008 navnga avisen The Times Bainbridge på deres liste over «De 50 største britiske forfattere siden 1945».[14]
I 1954 giftet hun seg med kunstneren Austin Davies. De to skilte seg etter kort tid og etterlot Bainbridge som en enslig mor med to barn. I 1958 forsøkte hun å begå selvmord ved å putte hodet i en varm ovn. Hun tilbrakte også noen år som skuespiller og dukket blant annet opp i en episode av såpeserien Coronation Street i 1961 der hun spilte en demonstrant som var imot atomvåpen.
De første bøkene hun skrev var i stor grad basert på hendelser fra barndommen. Hennes tidlige romaner ble godt mottatt av kritikerne, men solgte aldri mye og hun klarte derfor ikke å tjene så mye penger. Hennes første roman, Harriet said ..., ble skrevet på denne tiden. På slutten av 1970-tallet skrev hun et filmmanus basert på hennes roman Sweet William. Filmversjonen av boken ble regissert av Sam Waterston og hadde premiere i 1979.
Romanen A Terrible Big Adventure (1989) ble filmatisert i 1995 med blant annet Alan Rickman og Hugh Grant i hovedrollene. I 1998 vant hun James Tait Blacks minnepris for sitt skjønnlitterære arbeid.
Siden 1990-tallet fungerte Bainbridge også som teaterkritiker for det månedlige tidsskriftet The Oldie. Hennes vurderinger inneholder sjelden negativt innhold og blir vanligvis publisert etter at stykket er tatt av lerettet. I 2003 ble hun tildelt David Cohen Dobloug-prisen sammen med Thom Gunn. I 2005 kjøpte British Library mange av Bainbridges private brev og dagbøker. I juni 2001 ble Bainbridge tildelt en æresgrad ved Open University som Doctor of the University.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- 1967 A Weekend with Claude (Roman)
- 1968 Another Part of the Wood (Roman)
- 1972 Harriet Said… (Roman)
- 1973 The Dressmaker (amerikansk tittel: The Secret Glass) (Roman)
- 1974 The Bottle Factory Outing (Roman)
- 1975 Sweet William (Roman)
- 1976 A Quiet Life (Roman)
- 1977 Injury Time (Roman)
- 1978 Young Adolf (Roman)
- 1979 Another Part of the Wood (Roman)
- 1980 Winter Garden (Roman)
- 1981 A Weekend with Claude (Roman)
- 1984 English Journey: Or the Road to Milton Keynes (Reisebeskrivelse)
- 1984 Watson's Apology (Roman)
- 1987 Forever England: North and South (Familieportretter)
- 1989 An Awfully Big Adventure (Roman)
- 1991 The Birthday Boys (Roman)
- 1993 Something Happened Yesterday (Essayer, samling av avisartikler)
- 1996 Every Man for Himself (Roman)
- 1998 Master Georgie (Roman)
- 2001 According to Queeney (Roman)
- 2005 Front Row - Evenings at the Theatre: Pieces from the Oldie (Essayer om teater og teaterkritikk)
- 2008 The Girl in the Polka Dot Dress (Roman)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Dame Beryl Bainbridge, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Beryl-Bainbridge, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 94459, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 102494[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 163148, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Colin Matthew, red. (2004) (på en), Oxford Dictionary of National Biography, Oxford: Oxford University Press, Oxford Biography Index Number 102494, Wikidata Q17565097, https://www.oxforddnb.com/
- ^ https://cs.isabart.org/person/94459; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 94459.
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo20010090063, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ a b c d e Who's Who, Who's Who UK-ID U6187[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11889916c; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11889916c.
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo20010090063, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 34522723, Wikidata Q16744133
- ^ Higgins, Charlotte (25. mai 2007): «Bainbridge is seen through a grandson's eyes» Arkivert 4. januar 2020 hos Wayback Machine., The Guardian
- ^ «The 50 greatest British writers since 1945». The Times. 5. januar 2008.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Intervju i Guardian
- «Author page» hos The Guardian
- (en) Beryl Bainbridge på Internet Movie Database
- (sv) Beryl Bainbridge i Svensk Filmdatabas
- (fr) Beryl Bainbridge på Allociné
- (en) Beryl Bainbridge på AllMovie
- (en) Beryl Bainbridge hos The Movie Database