Bertwald av Canterbury
| St. Bertwald Erkebiskop | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 650 | ||
| Død | 731 Canterbury | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest  | ||
| Embete |
| ||
| Saligkåret | - | ||
| Helligkåret | Kort tid etter sin død | ||
| Anerkjent av | Den katolske kirke | ||
| Festdag | 9. januar | ||
| Se også | Ekstern biografi | ||
| Vernehelgen | - | ||
| I kunsten | - | ||
Bertwald av Canterbury (født ca. 650, død 13. januar 731 i Canterbury) var den åttende erkebiskopen av Canterbury, fra 693 til sin død. Han var den første angelsakser som ble utnevnt til dette embetet.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han var av kongelig byrd, men lite er kjent om hans tidlige liv.[trenger referanse] Beda forteller at han var godt kjent med Bibelen, og med kirkelig vitenskap. Bertwald førte korrespondanse med Bonifatius, Aldhelm av Sherborne og Ulfrid, som alle senere ble regnet som helgener.
Abbed[rediger | rediger kilde]
Cenwalh av Wessex utnevnte ham i 667 til den første angelsaksiske abbeden i Glastonbury, noe kongens venn Benedict Biscop hadde rådet ham til. Bertwald fikk en stor eiendom ved Meare av kongen omkring fire år senere. Omkring 676 ble han abbed i Reculver i Kent.
Erkebiskop[rediger | rediger kilde]
Da han ble utnevnt til erkebiskop av Canterbury reiste han til Frankrike, hvor han ble konsekrert av erkebiskop Godwin av Lyon. Han opprettet nye bispedømmer i Wessex, og kongedømmet Sussex ble, som det siste av de angelsaksiske rikene, omvendt til kristendommen i hans tid som erkebiskop.
Bertwald presiderte ved konsilet i Easterfield i 702, som avsatte og ekskommuniserte biskop Wilfrid av York.
Wilfrid ble i 703 fullt ut rehabilitert av pave Johannes VI etter en prosess på 70 sammentredender.[trenger referanse] Bertwald forsonte seg i 706 med Wilfrid. Til tross for pavens avgjørelse gav Wilfrid avkall på bispedømmet til fordel for Johannes av Beverley. Senere ledet Bertwald han et annet konsil, hvorved Wilfrid ble innsatt som biskop av Hexham, som var et nyopprettet bispedømme. Han fikk også beholde sitt kloster i Ripon.
Erkebiskop Berhtwald døde 13. januar 731.[1]
En epitaf i verseform over ham har overlevd, og kan ha vært satt over hans grav,[2] som var i Canterbury.[3] Han ble senere kanonisert med festdagen 9. januar.[4] Lite er kjent om hans venerasjon, men han er nevnt i en senmiddelaldersk engelsk helgenkalender.,[5]
Berhtwald var den første av sammenhengende rekke angelsaksiske innfødte biskoper i England, skjønt det hadde vært to tidligere angelsaksiske erkebiskoper av Canterbury - Deusdedit og Wighard.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Fryde, et al. Handbook of British Chronology s. 213
- ^ Lapidge "Berhtwald" Blackwell Encyclopedia of Anglo-Saxon England
- ^ Blair "Handlist of Anglo-Saxon Saints" Local Saints and Local Churches p. 517
- ^ Delaney Dictionary of Saints p. 90
- ^ Farmer Oxford Dictionary of Saints p. 55
- ^ Blair Introduction to Anglo-Saxon England s. 142
Kildeskrifter[rediger | rediger kilde]
- Beda Venerabilis, Historia Ecclesiastica Gentis Anglorum
- Symeon av Durham, Historia regum Anglorum et Dacorum
- The Anglo-Saxon Chronicle i Project Gutenberg
| Forgjenger: St. Theodor |
Erkebiskop av Canterbury |
Etterfølger: St. Tatwin |