Bertie Mee

Bertie Mee
Født	25. des. 1918; Nottinghamshire
Død	21. okt. 2001 (82 år); London
Beskjeftigelse	Fotballspiller, fotballtrener
Nasjonalitet	Storbritannia
Gravlagt	Trent Park Cemetery
Utmerkelser	Offiser av Den britiske imperieordenen (1983)
Posisjon	Ving
	Klubber
	Trenerkarriere
År;	Klubber;
1966-1976	Arsenal
	Bertie Mee på Commons

Bertie Mee (født 25. desember 1918, død 22. oktober 2001) var en britisk fotballspiller og manager, og er berømt for å lede Arsenal FC til deres første double-mesterskap i 1971. Han var den yngre bror av fotballspillerern Georgie Mee.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Bulwell i Nottinghamshire, så spilte han for Derby County og Mansfield Town, men karrieren ble kort på grunn av skader. Mee gikk inn i hærens medisinske avdeling (Royal Army Medical Corps) og utdannet seg til fysioterapeut, i løpet av sine seks år i hæren oppnådde han grad som sersjant. I den tiden han var i hæren oppholdt han seg en periode i Israel, der han for en tid spilte for Maccabi Netanya. Etter sin militære karriere, arbeidet han som fysioterapeut i flere klubber, før han kom til Arsenal FC i 1960, og erstattet Billy Milne.

Arsenal FC[rediger | rediger kilde]

Etter at Billy Wright fikk sparken som manager i 1966, ble Mee overraskende spurt om å ta over som manager, noe som sannsynligvis også overrasket han selv. Mee ba om en klausul i kontrakten som gav han mulighet til å gå tilbake til stillingen som fysioterapeut i klubben, hvis han ikke skulle fungere med han som manager de første tolv månedene. Mee rekrutterte Dave Sexton og Don Howe som sine assistenter, slik at de skulle veie opp for hans egne taktiske mangler.

The Fairs Cup var kun en oppvarming til den store begivenheten som kom i 1971, med the Double, seier i både FA-cupen og ligaen. Ligatittelen ble vunnet på White Hart Lane, hjemmearena til deres store rivaler Tottenham Hotspur, på ligaens siste runde. Fem dager senere tok Arsenal seieren i FA-cupen mot Liverpool FC, med 2-1 etter ekstraomganger på Wembley. Vinnermålet ble laget av Charlie George.

Mee klarte ikke å bygge videre på Arsenals suksess, og de tapte finalen i 1972 mot Leeds United og havnet etter hvert i et liv midt på tabellen. Mee offentliggjorde sin avskjed i 1976, som Arsenals til da mest suksessfulle manager med 241 seierer, en rekord som ikke skulle bli slått før i 2006 av Arsenes Wengers Arsenal. Han kom senere til Watford som Graham Taylors assistent i 1978, der han hadde ansvaret for talentspeiderne (og han ble kreditert med oppdagelsen av John Barnes), og han ble senere styremedlem i klubben før han pensjonerte seg i 1991.

Han ble i 1984 utnevnt til offiser av Order of the British Empire for sin innsats innen fotballsporten. Han døde i London, 82 år gammel, i 2001.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Bertram Mee, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Bertram-Mee, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Find a Grave, Find a Grave-ID 84850152^{[Hentet fra Wikidata]}
^ The London Gazette 49583, side(r) 11^{[Hentet fra Wikidata]}

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Bertie Mee – Transfermarkt
(en) Bertie Mee – Transfermarkt (manager)
(en) Bertie Mee – FootballDatabase.eu

[hash-d05f22a4249c3b8e84611dda28184bc8fd956762-1] Encyclopædia Britannica Online, oppført som Bertram Mee, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Bertram-Mee, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f22574af2c254f31773d1c03454bea3afa7f49b6-2] Find a Grave, Find a Grave-ID 84850152^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-0043f77b7d9e897ca2d88240a023f09332600e25-3] The London Gazette 49583, side(r) 11^{[Hentet fra Wikidata]}

[1]

[2]

[3]