Bernt Aardal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Bernt O. Aardal»)
Bernt Aardal
Født9. okt. 1950Rediger på Wikidata (73 år)
Drammen
BeskjeftigelseStatsviter, universitetslærer Rediger på Wikidata
Akademisk gradPh.d.
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
NasjonalitetNorge

Bernt Aardal (født 9. oktober 1950 i Drammen) er valgforsker og professor ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo.

Aardal er født i Drammen, men vokste opp i Kristiansund, Oslo, Oppdal, Bergen og Tromsø. Han ble magister (mag.art.) i statsvitenskap ved UiO i 1979 med magisteravhandlingen Økonomi, Ideologi og Strategi. En analyse av EF-debatten i norske og danske organisasjonstidsskrifter 1961-1972. Han samarbeidet i mange år med samfunnsforskeren og professoren Henry Valen. I 1993 ble han dr.philos. med avhandlingen Energi og miljø. Nye stridsspørsmål i møte med gamle strukturer.

Aardal har vært leder for valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) siden 1985 og var forskningsleder samme sted 1994-2009. I 1998 ble han tilsatt som professor II ved Institutt for statsvitenskap ved UiO. I 2013 ble han professor samme sted. Aardals orskning har fokusert velgeradferd, holdningsdannelse, offentlig opinion og valgordninger.[1] De siste årene har han blant annet utgitt bøker med analyser av de enkelte års stortingsvalg.

Bernt Aardal var styreleder for Institutt for fredsforskning (PRIO) fra 2007 til 2015 og var styremedlem samme sted 1998-2004. Han var også styreleder for Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste fra 2003 til 2010. Han var medlem av Valglovutvalget 1997–2000 og er medlem av Valglovutvalget 2017-2020. Han har også ledet et faglig utvalg som utredet elektronisk stemmegivning, nedsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 2004–2005.

Aardal er ofte brukt som kommentator i media i forbindelse med valg og valgkamp og var ekspertkommentator i NRK TVs valgsendinger 1997–2017. Han leverer også data og analyser for partibarometre og meningsmålinger.

I 2017 ble han tildelt prisen for god forskningsformidling ved Universitetet i Oslo.[2]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Johannes Bergh og Bernt Aardal (red.): Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017, Oslo: Cappelen Damm Akademis, 2019.
  • Anne Therese Gullberg & Bernt Aardal (2018): Is climate change mitigation compatible with environmental protection? Exploring voter attitudes as expressed through “old” and “new” politics in Norway, Environmental Policy and Governance. Vol. 29, No. 1: 67-80.
  • Bernt Aardal and Johannes Bergh (2017): ”Elections in Context. The 2017 Norwegian election”, West European Politics, Vol. 41, No.5: 1208:1216.
  • Rune Karlsen and Bernt Aardal (2016): ”Political values count but issue ownership decides? How stable and dynamic factors influence party set and vote choice in multiparty systems”, International Political Science Review, Vol. 37, No. 2: 261-276.
  • Bernt Aardal og Johannes Bergh (red.): Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013, Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2015.
  • Bernt Aardal (red.): Det politiske landskap. En studie av stortingsvalget 2009, Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2011.
  • Bernt Aardal: "The Norwegian Electoral System and its Political Consequences". World Political Science Review, 7(1): 1-31. 2011.
  • Bernt Aardal og Tanja Binder: "Leader Effects and Party Characteristics", i K. Aarts, A. Blais og H. Schmitt (red.), Political Leaders and Democratic Elections, Oxford: Oxford University Press, 2011 (s. 127-146).
  • Ola Listhaug, Bernt Aardal og Ingunn Opheim Ellis: "Institutional Variation and Political Support. An Analysis of CSES Data from 29 Countries", i Hans-Dieter Klingemann (red.), The Comparative Study of Electoral Systems, Oxford: Oxford University Press, 2009 (s. 311-332).
  • Bernt Aardal (red.): Norske velgere. En studie av stortingsvalget 2005, Oslo Damm, 2007.
  • Bernt Aardal og Pieter Van Wijnen: "Issue Voting", i Jacques Thomassen (red.), The European Voter. A Comparative Study of Modern Democracies, Oxford: Oxford University Press, 2005.
  • Bernt Aardal, Anne Krogstad og Hanne Marthe Narud (red.): I valgkampens hete. Strategisk kommunikasjon og politisk usikkerhet, Oslo: Universitetsforlaget, 2004.
  • Bernt Aardal (red.): Velgere i villrede. En analyse av stortingsvalget 2001, Oslo: Damm, 2003.
  • Bernt Aardal: "Electoral Systems in Norway", i Bernard Grofman og Arend Lijphart (red.), The Evolution of Electoral and Party Systems in the in the Nordic Countries, New York: Agathon Press, 2002.
  • Ragnar Waldahl og Bernt Aardal: "The Accuracy of Recalled Previous Voting: Evidence from Norwegian Election Study Panels", Scandinavian Political Studies, 23(4): 373-389. 2000.
  • Bernt Aardal (i samarbeid med Henry Valen, Hanne Marthe Narud og Frode Berglund): Velgere i 90-årene, Oslo: NKS-Forlaget, 1999.
  • Bernt Aardal og Henry Valen: Konflikt og opinion, Oslo: NKS-Forlaget, 1995.
  • Bernt Aardal: "Issue Voting and the Political Agenda: A Spiral of Silence?", i H.M. Narud og T. Aalberg (red.), Challenges to Representative Democracy: Parties, Voters and Public Opinion, Bergen: Fagbokforlaget, 1999.
  • Bernt Aardal: "One for the Record – the 1997 Storting Election", Scandinavian Political Studies, 21(4): 367-381. 1998.
  • B. Aardal, A.T. Jenssen, H. Oscarsson, R. Sänkiaho og E. Säynässalo: "Can Ideology Explain the EU Vote?" , i A.T. Jensen, P. Pesonen og M. Gilljam (red.), To Join or not to Join, Oslo: Scandinavian University Press, 1998.
  • Bernt Aardal: Energi og miljø. Nye stridsspørsmål i møte med gamle strukturer, Rapport 93:15, Oslo: Institutt for samfunnsforskning, 1993.
  • Bernt Aardal: "Green Politics: A Norwegian Experience", Scandinavian Political Studies, 13(2): 147-164. 1990.
  • Ola Listhaug og Bernt Aardal: "Welfare State Issues in the Norwegian 1985 Election: Evidence from aggregate and Survey Data", Scandinavian Political Studies, 12(1): 57-76. 1989.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 70 års omtale i Aftenposten 9. oktober 2020
  2. ^ «Formidlingsprisen - Institutt for statsvitenskap (ISV)». www.sv.uio.no (norsk). Besøkt 4. oktober 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]