Bernt David Assarson
| Bernt David Assarson | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. jan. 1892 Lund | ||
| Død | 31. des. 1955 (63 år) Helsingborg | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, prest, lokalhistoriker | ||
| Far | Pehr Assarsson | ||
| Søsken | Vilhelm Assarsson | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Nya kyrkogården | ||
Berndt David Assarson (født 14. januar 1892 i Lund, død 31. desember 1955 i Helsingborg) var en svensk katolsk prest og forfatter. Hans innsats for den svenske katolisismes utvikling i Sverige var betydelige. Hans mest kjente verk er Fädernas kyrka: En programskrift, fra 1918. Han beskjeftiget seg også meget med historiske spørsmål.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Assarson var professorsønn fra Lund og barnebarn til den kjente høykirkelige lutherske biskop Wilhelm Flensburg av Lund. Han konverterte i 1912, etter sin fil.kand.-eksamen i Lund, og ble opptatt som katolikk av jesuittene i Ordrup i Danmark. Konversjonen skjedde omtrent til samme tid som libertalteologien hadde slått gjennom på det teologiske fakultet i Lund, noe som ble markert også ved Magnus Pfannenstills utnevnelse til domprost og første teologie professor.
Assarson fikk sin katolske presteutdannelse ved jesuittenes presteseminar og teologiske høyskole i Innsbruck i Østerrike, og ble presteviet der i 1917.
Ved hjemkomsten til Sverige ble han kapellan ved den katolske domkirke St. Erik på Södermalm i Stockholm, og ble samtidig biskopens sekretær. Det vervet beholdt han også etter at biskop Albert Bitter gikk av og biskop Johannes Müller overtok.
Han gjorde seg raskt bemerket med boken Fädernas kyrka: En programskrift (1917), som var en misjonerende fremstilling av katolsk tro og en tilbakevisning av det han betraktet som fordommer og feil i den svenske almenhets vurderinger av den. Boktittelen lånte han fra en salme fra den lutherske biskop Johan Fredrik Eklund, men appliserte den spesifikt på den katolske kirke. I 1920 var han med på å starte det katolske tidsskriftet Credo, og ble dets redaktør.[1] Han var noe senere også involvert i den katolske akademikerforening Academicum Catholicum.
Under striden om den da temmelig negative fremstillingen av den katolske tro i svenske skolebøker forfattet han med biskop Bitter i ryggen et katolsk skoleboksvedlegg som ble distribuert til offentlige skoler over hele landet. Dette initiativet vakte stor oppstandelse i svensk presse, og ble med få unntak avvist overalt. Det ble fremholdt at de svenske skoler måtte forbli konfesjonelt preget, og at finne seg i at de svenske læreboksforfattere gav en konfesjonelt farget blikk av katolisismen.[2] Den antikatolske avispolemikk i anledning saken var den kraftigste siden 1890-årene; selv om myndighetene avviste de katolske synspunkter, kom det blant annet fra sosialdemokratisk hold noen forståelsesfullere kommentarer, og senere utgitte lærebøker ble noe dempet i sine karakteristikker.
Han engasjerte seg på samme tid også mot det svenske forbud mot opprettelse av katolske kloster, og henviste til offentlige utsagn om religionsfrihet, og til Norge og Danmark tillot slike klostre.[3]
Assarson engasjerte seg også for feiringen av den hellige Ansgar, noe som bidro til å styrke svensk katolisismes nasjonale røtter. Dette skjedde flere år før Svenska Kyrkan tok opp Ansgarsfeiringen, noe som kanskje var en reaksjon på katolikkenes feiringer av denne «Nordens apostel» som sin egen.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Fädernas kyrka: En programskrift, 1918.
- Det skånska problemet, 1923.
- Den katolska kyrkan i Sverige i närvarande tid. Stockholm, 1925.
- Katolska kyrkan i Sverige. Uppsala, 1938.
- Skånelands historia i Skånelands skolor, 1949.
- Katolska kyrkan i Sverige. Göteborg, 1953. (medforfatter)
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Fabricius, L.B. (1957): «David Assarson – en pionerskikkelse» i: Catholica 1957:2-3, s. 62-85
- Werner, Yvonne Maria (1996): Värdsvid men främmande: Den katolska kyrkan i Sverige 1873-1929, Uppsala: Katolska Bokförlaget