Bernt Berntsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bernt Berntsen
Bernt Berntsen
Misjonær i Kina
Født 1. januar 1863
Larvik, Norway
Død 16. oktober 1933 (70 år)
Beijing, China
Ektefelle Magna Berntsen
Foreldre Ole Berntsen
Signatur
Bernt Berntsens signatur

Bernt Berntsen, «Bror B. Berntsen»[1] (født 1. januar 1863 i Larvik, død 16. oktober 1933 i Beijing), var en norsk-amerikansk protestantisk kristen misjonær som virket i Kina. I 1904 forkynte Berntsen sammen med kone Magna og flere andre uavhengige norske misjonærer ut fra en misjonsstasjon i Daming Fylke[2] i Zhili-provinsen.[3] I 1906 ble han påvirket av Vekkelsen i Azusa Street, og ønsket selv å få oppleve åndsdåpen. Han grunnla sammen med en gruppe amerikanske misjonærer knyttet til pinsebevegelsen, Apostolic Faith Mission i Kina (senere slått sammen med Assemblies of God). Hans evangelisering hadde stor innflytelse på Zhang Lingsheng og Paul Wei,[4] De var sammen med Berntsen, grunnleggerne av True Jesus Church. Berntsen er regnet som en tidlige pioner misjonær i den kinesiske pinsebevegelsen.[5]

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Bernt Berntsen ble født i Larvik, Norge, i 1863. Han giftet seg med Magna Berg (1867–1935), og de emmigrerte til USA i 1893 og ble ansatt som handelsmann i en lokal matbutikk.[6] Han bodde i Chicago, Illinois i syv år og ble amerikansk statsborger ved Circuit Court av Cook County i Illinois den 6. september 1904.[7] Hans sønn Henry Berntsen, ble født i Chicago i august 1900.

Misjonær i Kina[rediger | rediger kilde]

I 1904 reiste Berntsen, sammen med sin kone og to unge gutter, til Kina. De ble medlem av den frikirkelige Sør-Zhili Misjon[8] som tidligere var grunnlagt av Horace William Houlding i Damingfu i Zhiliprovinsen i 1901.[9]

Møtet med Pinsebevegelsen i Amerika[rediger | rediger kilde]

I desember 1906, leste Berntsen i ett tidlig nummer av bladet Den Apostoliske Tro fra Los Angeles, om vekkelsen i Azusa Street og gjennombruddet for pinsevekkelsen, med åndsdåp og tungetale. I 1907 reiste han til «Ett hundreårs Misjonskonferansen» (the Centennial Missionary Conference) i Shanghai, med håp om å finne noen som hadde opplevd Dåpen i Den Hellige Ånd (åndsdåpen). Men han ble fortalt at det var «djevelens verk». Men han trodde ikke det kritikerne sa, han mente det måtte være noe annet. Etter denne hendelsen, reiste han ikke tilbake til sitt tjenestested.[10] Han fikk et brev fra en venn i Chicago, som skrev at hun hadde mottatt dåpen i Den Hellige Ånd. På grunn av dette valgte Berntsen å reise til Amerika, for ved selvsyn å oppleve pinsevekkelsen.

I august 1907, reiste han til Seattle, hvor han møtte Martin L. Ryan, og ble med i en bønnegruppe. Selv om Berntsen søkte dåpen i den Hellige Ånd, fikk han ikke den. Han reiste til Oakland, California, og deltok i bønnemøter hos William F. Manley, men heller ikke her fikk han åndsdåpen.

Berntsen fortsatte til Azusa Street Mission i Los Angeles, hvor han mottok åndsdåpen. med tungetale den 15. september 1907.[11] Etter å ha hørt Berntsens vitnesbyrd (historie), besluttet lederne i Azusa Street Misjon å gi noen økonomisk støtte til misjonsarbeidet i Kina. På reisen tilbake til Seattle, startet Berntsen og en gruppe på elleve misjonærer, en forgreining til Kina av den frikirkelige Apostolic Faith Mission.[12]

Tilbake til Kina[rediger | rediger kilde]

I 1908 reiste Berntsen igjen tilbake til Kina. Han var med å starte en misjonsstasjon i Zhengding i Hebei-provinsen.[13] På grunn av språkproblemer, reiste fire av misjonærene til Shanghai for å lære kinesisk. Berntsen og hans kone, sammen med flere andre forkynte evangeliet og åndsdåpen, til den lokale befolkningen. Berntsen møtte betydelig motstand hos noen grupper misjonær, likevel håpet han å overbevise de vestlige misjonærene. Han skrev:

Sitat Misjonærene her er ikke i vår favør, mange rykter er spredt over hele landet, slik at fattige mennesker ikke vet hva de skal tro om oss. Sitat
[14]

Vekkelse og framgang i Kina[rediger | rediger kilde]

Han leide en lagerbygning hvor han holdt evangeliske møter, morgen og kveld, en stor folkemengde møtte, spesielt de fattige. I januar 1910, hadde mange av de fattigste mennesker i regionen omvendt seg til Herren. Berntsen beskrev sitt arbeid som en "redningsaksjon". I mars samme år fikk han omsorg for tretti foreldreløse barn og en flere personer med funksjonshemninger, krøplinger, blinde, døve, og andre utstøtte.

Mellom april og november i 1910, besøkte Berntsen slektninger i Norge, Sverige og Danmark før han returnerte tilbake til Kina direkte fra Nord-Europa.[15] Berntsen opprettholdte også kontakt med den voksende pinsebevegelsen i Norge, ledet av Thomas Ball Barratt og Erik Andersen Nordquelle.[16] Hans datter Ruth ble født på Zhengding i august 1910.

I 1912, utgav de en kinesisk-språklig publikasjonen, Popular Gospel Truth («Evangeliske Sannheter på en lettfattelig måte»)[17], som la vekt på betydningen av å motta den dåpen i den hellige Ånd. De var ved Zhengding misjonsstasjon til 1916. Blant de kinesiske konvertitter som mottok dåpen var Zhang Lingsheng (i 1910) og Paul Wei (i 1916).

Tidlig i 1914 og utover, ble Berntsen og flere av misjonærene i den Apostoliske Tro Misjon, i Kina tilknyttet Assemblies of God.[18]

Syvendedags sabbat[rediger | rediger kilde]

I 1916 ble Berntsen kontaktet av Zhang Lingsheng, som hadde lest avhandlinger utgitt av Syvendedagsadventistene, han rådet Berntsen til at han skulle holde syvendedags sabbat (hviledag – sabbat – som holdes den syvende dagen i uka, mer spesifikt fra solnedgang fredag til solnedgang lørdag).[19] Han gikk med på å gjøre det, den 1. september 1916, annonserte Berntsen i den trettende utgaven av bladet Popular Gospel Truth, at de ville holde syvendedags tilbedelse.

I 1917, publisert Berntsen en traktat med tittelen "The Viewpoint on Seventh-day Sabbath worship in China"[20], hvor det står at å tilbe på den vestlige sabbatsdagen tilsvarer tilbedelse på søndag i Kina. Han begrunner det slik:

Sitat "...Søndag i Kina er sabbaten, og dette er fordi når folk på den vestlige halvkule seiler mot Kina med skip, mister de en dag [ie. få tiden frem av en dag] mens de er midt på havet. På denne måten, er søndag i Kina det samme som lørdag på den vestlige halvkule. Foreløpig, i områder som USA og Storbritannia, er lørdag den syvende dag. Med hensyn til dette og for å holde den hellige sabbaten i Kina [på samme tid som i Vesten], bør det holdes på en søndag", Sitat
[21]

.

Men Paul Wei var imot å holde sabbat på søndag, og avviste traktatens synspunkter på sabbaten som «feil». Zhang Lingsheng reiste til Beijing for å fredelig overbevise Paul til å skifte standpunkt. Men etter lange samtaler og diskusjoner, innså Zhang at han gradvis måtte akseptere Pauls synspunkt. Fra våren 1918 samarbeidet Zhang og Paul, i det Tianjin kapellet. De holdt sabbats tilbedelse på lørdag, og etterhvert dannet de den uavhengige kirken True Jesus Church .[22]

I 1919, avklart Berntsen sitt syn om sabbaten i publikasjon Popular Gospel Truth,

Sitat "... Nylig hevdet noen av våre brødre, at Kina og Judea tilhører det samme asiatiske kontinentet, Om noen jøder reiser over land til Kina, så trenger de ikke å stille tiden tilbake en dag, mens de er på sin reise. Følgelig hvis våre brødre i Kina kan holde sabbats tilbedelsen på søndager, så kan vi og våre kristne brødre, som bor overalt i verden, holde den syvende dag i det samme tidsrom. Derfor er den vestlige sabbaten omtrent det samme som å tilbe på en søndag i Kina. " Sitat
[23]

.

I 1919, ble Berntsen tilknyttet Pentecostal Assemblies of the World, Church of God".[24]

Døden[rediger | rediger kilde]

Berntsen døde på det tyske sykehuset i Beijing, Kina 16. oktober 1933, av kronisk dysenteri.[25]

Publikasjoner av Bernt Berntsen[rediger | rediger kilde]

  • Popular Gospel Truth. (Kinesisk: 通傳福音真理報, Kinesisk uttale: Tōng chuán Fúyīn Zhēnlǐ Bào, 1912-1919)[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ R.G. Tiedemann, "Reference Guide to Christian Missionary Societies in China: From the Sixteenth to the Twentieth Century", p.122
  2. ^ Tidligere kjent som Ta-ming-fu; kinesisk: 大名府
  3. ^ Tidligere kjent som Chihli-provinsen
  4. ^ Lian Xi, A Messianic Deliverance for Post-Dynastic China, p.434
  5. ^ Daniel H. Bays, Indigenous Responses to Western Christianity: Indigenous Protestant Churches in China, p. 137
  6. ^ a b R. G. Tiedemann, Handbook of Christianity in China: 1800 to the Present, p.550
  7. ^ Department Passport Application of Bernt Berntsen, dated September 4, 1919.
  8. ^ Kinesiske navnet: 南直隸福音會 (Nán Zhílì Fúyīn Huì); formerly known as the South Chihli Mission
  9. ^ R.G. Tiedemann, Reference Guide to Christian Missionary Societies in China: From the Sixteenth to the Twentieth Century, p.1388
  10. ^ Cecil M. Robeck, The Azusa Street Mission and Revival: The Birth of the Global Pentecostal Movement, p.260
  11. ^ Xi Lian, Redeemed by Fire: The Rise of Popular Christianity in Modern China, p.46
  12. ^ Kinesiske kilder referert til den som: 使徒信心會 (Shǐtú xìnxīn huì); Ytterligere lesing: Cecil M. Robeck, The Azusa Street Mission and Revival: The Birth of the Global Pentecostal Movement, p.263
  13. ^ Russell P. Spittler, Pentecostal currents in American Protestantism, p.55
  14. ^ Bernt Berntsen, brev av 28. september 1908, i BM 1, no.26 (15. november 1908)
  15. ^ Department Passport Application of Bernt Berntsen, dated September 4, 1919
  16. ^ David Bundy, Visions of Apostolic Mission: Scandinavian Pentecostal Mission to 1935
  17. ^ Kinesisk: 通傳福音真理報, Kinesisk uttale: Tōng chuán Fúyīn Zhēnlǐ Bào, 1912
  18. ^ I 1936, Miss E.L. Brown var den eneste Apostoliske Tro Misjon representant i Kina. For ytterligere informasjon, se R.G. Tiedemann, Reference Guide to Christian Missionary Societies in China: From the Sixteenth to the Twentieth Century, p.122
  19. ^ Steven Kaplan, Indigenous responses to western Christianity, p.133
  20. ^ Kinesisk uttale: Lùn Ānxī Shèngrì zài Zhōngguó de Rìqī, (Kinesisk: 〈論安息聖日在中國的日期〉)
  21. ^ The Viewpoint on Seventh-day Sabbath worship in China. Kinesisk: 〈論安息聖日在中國的日期〉)
  22. ^ Kinesisk uttale: Zhēn Yēsū Jiàohuì, 真耶穌教會. Se også: Stone Zhang, History of the True Jesus Church, S.25-26 Kinesisk: 張石頭,《真耶穌教會歷史》,頁25~26)。
  23. ^ Bernt Berntsen, Popular Gospel Truth, 1919 utgave (Kinesisk:《通傳福音真理報》)
  24. ^ Institutt Passport Anvendelse av Bernt Berntsen, datert 4. september 1919
  25. ^ Death of Mr. Bernt Berntsen in China. Report of the Death of an American Citizen, dato: på 27. august 1935

Se også[rediger | rediger kilde]