Bernhard Hinna

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bernhard Hinna
Født11. juni 1871[1][2]Rediger på Wikidata
Død2. nov. 1951Rediger på Wikidata (80 år)
BeskjeftigelseKunstmaler Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

John Bernhard Hinna (født 11. juni 1871 i Stavanger, død 2. november 1951 samme sted)[3] var norsk kunstmaler. Han malte naturalistiske bilder hovedsakelig med motiv fra Jær-landskapet.

Livsløp[rediger | rediger kilde]

Bernhard Hinna vokste opp som odelsgutt på Hinna sør for Stavanger, men viste tidlig mer interesse for tegning og maling enn for gårdsdrift. Foreldrene var gårdbruker Jonas Jonasen Hinna (død 1913) og Karen Askildsdatter Forus.[4]

Som ung gutt gikk Hinna gikk Teknisk Kveldsskole. Han fikk noe maleropplæring av Johan Jacob Bennetter og Valentin Kielland. Blant dem som tidlig oppdaget talentet til den unge maleren og oppmuntret han videre var Alexander Kielland.[5] Han fikk så hjelp av maleren Eilif Peterssen til å reise til maleropplæring hos Kristian Zahrtmann i København, der han ble værende i perioden 1892-1895.[4]

I Stavanger stile Hinna ut for første gang i 1893, med bildet Bortrydning af Sten.[6] Et par måneder tidligere hadde Hinna vært i København og sett en stor utstilling med bilder av van Gogh. En konservator ble så forarget over bildet at han tok det ned fra utstillingsveggen. Det samme bildet ble brukt da Hinna i 1895 debuterte på Statens Kunstutstilling. Bildet var prisen til 400 kroner.[7] Senere deltok han på en rekke utstillinger, både i Norge og utlandet. Han hadde hovedsakelig en lokal forankring, med salg av bilder i Rogaland.

Bildet Torvmyr på Jæren ble malt i 1899 og innkjøpt til Nasjonalgalleriet i 1900.[8][9] På verdensutstillingen i Paris i 1900 fikk han sølvmedalje for dette bildet.[10] Maleriet er også omtalt som Lyngmyr[10], Jædermyr[11] og Myrlænde[12].

I 1900 ble Hinna tildelt kunstnerstipend på tusen kroner fra den norske stat.[13] Året etter fikk han stipend på 1500 kroner.[14] For stipendpenger reiste han i 1901 til Nederland, Belgia og Frankrike. Året etter var han på studiereise til Italia.[11]

Hinna overtok farsgården i 1907. I 1908 ble han gift med Regine Todneim (13. mai 1880 - 4. august 1959)[3]. Hun var datter av Malena og Kristian Todneim, gårdbrukere i Høyland.[4]

I januar-april 1910 var Hinna elev hos Henri Matisse i Paris.[12][15]

På Statens Kunstutstilling i 1920 deltok Hinna med to bilder, Myrlænde og Barn med kjelke. Prisen på det første bildet var 3000 kroner, det andre 1300 kroner.[7]

I 1930 var Hinna med i juryen til Vestlandsutstillingen.[16]

Da Kongelig Norsk Seilforening var femti år i 1933, var jubileumsgaven fra Stavanger Seilforening et maleri av Hinna med motiv fra Hafrsfjord.[17]

I 1942 meldte Hinna i Stavangerpressen at han hadde oppdaget et svindelforsøk, der noen hadde forsøkt å selge kopier av bildene hans, med og uten signatur. Svindelen var blitt politianmeldt.[18]

Omtale og ettermæle[rediger | rediger kilde]

I Dagbladet skrev journalisten Jappe Nilssen: «Frk. Kielland tilhørte en annen tid, hennes landskaper var mer i slekt med romantikken – men Hinna er naturalist like inntil knoklene og maler freidig og frodig riktig fra leveren løs».[19]

Kunstkritikeren Kristian Haug omtalte Hinna i Aftenposten i 1928 på følgende måte:[20]

Hinna var i nittiårene et betydelig navn. Fra Zahrtmannsskolen, som ikke har været til udelt glede for den tids norske kunst, drog han utenlands og vant hurtig ry som en særlig kraftig og egenarted kolorist. Når løftene idag ikke synes at være innfridd, har det kanskje sin grunn i at han efter hjemkomsten slog sig til ro som bruker av ettens gård og kun i ny og ne dyrket malerkunsten; kanskje også noget med eksperimentering med sin malermåte.

For det et galleripublikum først og fremst fester sig ved og husker, er fortellingen i billedet, hvad der foregår, og den side av saken er ikke særlig påtrengende i Hinnas kunst. Man ser nok der foregår noget på hans lille gård, noget av det som foregår på de fleste gårder på Jæren: blakke hester og menn i arbeide på brune myrer eller på tunet mellom lave hus og grå skigarder; men det er ikke kunstneren om at gjøre å fortelle, at så og så går det for seg; det vet jo alle fra landet.

Men det er om å gjøre å male det fordi det er en vesentlig og særlig frydelfull del av hans glede ved naturen, og et særlig trekk ved hans begavelse som maler. Han fremstiller ikke jordelivets slit, men skjønnheten ved slitet.

Rogaland Kunstmuseum hadde en retrospektiv utstilling om Bernhard Hinna oktober/november 1997. Utstillingen er en av de best besøkte som muséet har hatt, med 9600 besøkende.[21]

Maleriet Gårdstun ble solgt for 125 000 kroner på en auksjon hos Blomqvist Kunsthandel i 1999. Bildet var valgt ut til forsiden av auksjonskatalogen.[22]

I 1968 ble han hedret med Bernhard Hinnas gate på Hinna i Stavanger.

Utstillinger[rediger | rediger kilde]

Et utvalg av utstillinger der Hinna var representert. Han hadde i tillegg ofte bilder utstilt i Stavanger Kunstforening.

  • Statens Kunstutstilling 1895. Bortrydning af Sten[7]
  • Statens Kunstutstilling 1897. Sommernat
  • Statens Kunstutstilling 1900. I kategorien «Gruppe»: Rognetrær, Aftensol, Lampelysbillede, Aftensol
  • Verdensutstillingen i Paris 1900. Torvmyr på Jæren
  • Statens Kunstutstilling 1903. Vaarsol, Septemberdag, Septemberdag, Septemberdag
  • Bergen Kunstforening 1904.[23]
  • Statens Kunstutstilling 1905. Kaanndobbar, Fra Skudesnæs
  • Statens Kunstutstilling 1906. Vaar
  • Statens Kunstutstilling 1908. Strandparti, Klæsskylling, Stilleben, Rognebærtrær
  • Statens Kunstutstilling 1910. Smaabarn i skogen, Fra Luxembourghaven i Paris
  • Blomqvist separatutstilling 1911[24]
  • Jubileumsutstillingen på Frogner 1914.[25]
  • Statens Kunstutstilling 1915. Sommerkvæld, Spindelvæv
  • Statens Kunstutstilling 1917. Løvfald
  • Statens Kunstutstilling 1920. Myrlænde, Barn med kjælke
  • Oslo Kunstforening 1928.[26]
  • Oslo Kunstforening 1970. Matisse-elevene.[27]
  • Stavanger Kunstforening 1946. Retrospektiv utstilling med 67 bilder.[28]
  • Rogaland Kunstmuseum 1997. Retrospektiv utstilling med 76 malerier.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Bernhard_Hinna, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ KulturNav, KulturNav-ID aac1adfe-f450-4e0a-876d-f5a5a678c628, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Gravsted, Hinna kirkegård
  4. ^ a b c «Hvem er hvem 1948: Hinna, John Bernhard». runeberg.org. Besøkt 12. oktober 2020. 
  5. ^ «Maleren Bernhard Hinna 70 år». Stavanger Aftenblad 7. juni 1941 (krever abonnement). Besøkt 12. oktober 2020. 
  6. ^ «Statsraadet igaar». Stavanger Aftenblad 3. oktober 1997 (krever abonnement). Besøkt 12. oktober 2020. 
  7. ^ a b c «Statens Kunstutstilling kataloger». www.hostutstillingen.no. Besøkt 12. oktober 2020. 
  8. ^ «Nationalgalleriet». Stavanger Aftenblad 13. februar 1900 (krever abonnement). Besøkt 12. oktober 2020. 
  9. ^ «Torvmyr på Jæren». Nasjonalgalleriet. Besøkt 14. oktober 2020. 
  10. ^ a b «En avslappet akt fra oldefar». Stavanger Aftenblad 24. april 2009 (krever abonnement). Besøkt 12. oktober 2020. 
  11. ^ a b «60 år. Bernhard Hinna». Aftenposten 11. juni 1931 (krever abonnement). Besøkt 10. mars 2020. 
  12. ^ a b «Bernhard Hinna». Norsk kunstnerleksikon. Besøkt 14. oktober 2020. 
  13. ^ «Stipendier». Stavanger Aftenblad 9. juni 1900 (krever abonnement). Besøkt 12. oktober 2020. 
  14. ^ «Statsraadet igaar». Stavanger Aftenblad 13. juli 1901 (krever abonnement). Besøkt 12. oktober 2020. 
  15. ^ «Fra Paris med den nye kunst». Aftenposten 21. oktober 1989 (krever abonnement). Besøkt 10. mars 2020. 
  16. ^ «Vestlandsutstillingen». Aftenposten 24. januar 1930 (krever abonnement). Besøkt 10. mars 2020. 
  17. ^ «Stavanger Seilforenings jubileumsgave til K.N.S». Stavanger Aftenblad 27. juni 1933 (krever abonnement). Besøkt 12. oktober 2020. 
  18. ^ «Nyhetsoversikt fra Skandinavia. Regjeringens I.K og Hærens Overkommando» (PDF). digitalt.uib.no. 1. juni 1942. Besøkt 9. oktober 2020. 
  19. ^ aftenbladet.no[død lenke] Bernhard Hinnas gate. 10. oktober 2006. Besøkt 15. januar 2013.
  20. ^ «Kunstforeningen. Bernhard Hinna». Aftenposten 11. januar 1928 (krever abonnement). Besøkt 10. mars 2020. 
  21. ^ «Oldefars malerier stilles ut». Stavanger Aftenblad 15. januar 2013 (krever abonnement). Besøkt 12. oktober 2020. 
  22. ^ «Høy pris for Bernhard Hinna i Oslo». Stavanger Aftenblad 7. juni 1999 (krever abonnement). Besøkt 12. oktober 2020. 
  23. ^ «I Bergen Kunstforening». Stavanger Aftenblad 19. november 1904 (krever abonnement). Besøkt 12. oktober 2020. 
  24. ^ «Annonse. Blomqvist». Aftenposten 6. oktober 1911 (krever abonnement). Besøkt 10. mars 2020. 
  25. ^ «To kunst-haller». Stavanger Aftenblad 16. mai 1914 (krever abonnement). Besøkt 12. oktober 2020. 
  26. ^ «Bernhard Hinna i Oslo Kunstforening». Stavanger Aftenblad 10. januar 1928 (krever abonnement). Besøkt 12. oktober 2020. 
  27. ^ «Matisse-elevene i Kunstforeningen». Aftenposten 3. oktober 1970 (krever abonnement). Besøkt 10. mars 2020. 
  28. ^ «Stor retrospektiv utstilling i Stavanger Kunstforening». Stavanger Aftenblad 12. oktober 1946 (krever abonnement). Besøkt 12. oktober 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bernhard_Hinna&oldid=24129519»