Bernhard Bolzano

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bernhard Bolzano

Bernhard Placidus Johann Nepomuk Bolzano (født 5. oktober 1781 i Praha, død 18. desember 1848 i Praha) var en østerriksk (tsjekkisk) filosof og matematiker.

Bolzano avla i 1804 teologieksamen (prest) ved universitetet i Praha.[1] I 1805 ble Bolzano katolsk professor i religionsfilosofi ved universitetet i Praha, men avskjediget i 1820, fordi han ble ansett å ha fremsatt kjetterske læresetninger. Som teolog var han rasjonalistisk og som filosof tilhenger av Leibniz. Som matematiker publiserte Bolzano noen arbeider vedrørende funksjonsteori, som lenge forble upåaktet, men seinere anerkjent for å være av stor betydning og forløperen til moderne teorier for funksjonen til en reell variabel.

I sin store Wissenschaftslehre 1 – 4 (1837) behandlet han logiske, kunnskapsteoretiske og psykologiske spørsmål og foregrep dermed flere viktige læresetninger i moderne logikk. Blant annet gjorde han et skarp skille mellom ideens opplevelse og ideens innhold, som finnes uavhengig av opplevelsen.[2]

Som matematiker gjorde han en betydningsfull innsats blant annet med Paradoxen des Unendlichen (1851) der han i på visse punkt foregrep den teorien som Georg Cantor (1845–1918) framla om transfinite tall.[2]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Small Sketch of Owl.pngDenne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra Nordisk familjebok, Bolzano, Bernhard, 1913.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wahlström & Widstrands matematiklexikon. Wahlström & Widstrand. 1991. s. 49. ISBN 91-46-16515-0. 
  2. ^ a b Bra Böckers lexikon, 1973

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]