Picard (hunderase)

Picard
Berger Picard og Berger de Picardie
Hundetype		gjeter- og kveghund
Opprinnelse		Frankrike
Egenskaper		hyrdehund, gårdshund, vakthund, familiehund
Livsløp		12–14 år
Størrelse		mellomstor–stor (23-32 kg)
Passer for		erfarne
Anerkjennelser
FCI		Gruppe 1, seksjon 1 (FCI #176)
AKC		Herding
CKC		Herding
KC		Pastoral
UKC		Herding
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Picard (FCI #176), som også kalles Berger Picard og Berger de Picardie, er en hunderase fra Nord-Frankrike med en trolig opprinnelse fra de østlige beiteområdene i den historiske provinsen Picardie. Den er av utseende en mellomstor hund med raggete pels. Pelsen kan være grå eller grå med tone av rødt, blåaktig eller svart. Forskning har i senere år avdekket, at picard inngår i de opprinnelige linjene som ble benyttet når Max von Stephanitz (1864–1936) skapte den moderne schäferhunden på slutten av 1800-tallet.

Opprinnelse og alder

To fargevarianter som aksepteres

Fawn picard

Hunder av en type som ligner picard hevdes å ha blitt bragt til Picardie av frankere på 800-tallet, men disse påstandene savner seriøs støtte. FCI anerkjenner imidlertid at typen er svært gammel. Man har antatt at rasen har nære aner med de franske hyrdehundrasene briard og beauceron, men nyere vitenskapelig studier viser i stedet at picard ser ut til å være nærmere beslektet med flere gamle italienske hyrdehunderaser (bergamasco, cane paratore, cane lupino del gigante, pastore della lessinia e del lagorai), samt raser som chinook, schäferhund, og peruviansk og meksikansk nakenhunder med flere. Akkurat hvordan dette slektskapet har oppstått er imidlertid fortsatt ganske uklart.

Rasen har lange tradisjoner som hyrdehund for sau og geit, og ellers også som gårdshund. Picard ble første gang vist på en utstilling i Frankrike i 1863, den gang sammen med briard og beauceron. Under de to verdenskrigene og i mellomkrigsåra gikk hunderasen sterkt tilbake i antall, og like etter siste krig var den av ulike årsaker (blant annet rasjonering) nær ved å forsvinne helt. Den ble reddet av engasjerte entusiaster, men hunderasen har forblitt relativt sjelden. Siden siste verdenskrig har også behovet for gjeterhunder endret seg i takt med utviklingen av et mer moderne dyrehold, men i sine hjemtrakter blir picard fortsatt regnet som en god arbeidshund.

Det var først i 1898 at det ble klart at picard var en selvstendig hunderase, men det skulle gå mange år før den ble anerkjent. Paul Megnin presenterte den første rasestandarden først så sent som i 1922, men rasen som sådan ble ikke fullt ut anerkjent før i 1925. Etter alt trøblet i mellomkrigsåra og verdenskrigene, ble den franske raseklubben Les Amis du Berger Picard stiftet av Robert Montenot i 1955, men klubben fikk først sin definitive anerkjennelse i 1959. Ny rasestandard ble antatt i 1964. Siden har hunderasen gradvis vokst seg sterkere, men den har aldri blitt noen tallrik rasehund. Man regner imidlertid med at det finnes omkring 3 500 hunder i hjemlandet og rundt 5 000 globalt, hvorav cirka 500 i Tyskland og omkring 400–500 tilsammen i Canada og USA.

Det er usikkert når hunderasen først kom til Skandinavia, men til Sverige ble det importert en hannhund fra Østerrike, med navnet «Merlin de la Valle du Mouton» (1995–2008), i 1996. Ytterligere et antall hunder ble importert dit mellom 1997 og 2016, med det første svenske kullet ble født der først i 2008. I Norge ble også rasen første gang registrert av Norsk Kennel Klub så sent som i 1996, og den er fortsatt meget fåtallig her. Det finnes ingen egen raseklubb i Norge, men raseinteressene ivaretas enn så lenge av Norsk Briard Klubb. I Sverige har briard og picard opprettet en felles raseklubb; Svenska Briard- och Picardklubben.

Utseende, anatomi og fysikk

Picard hanner skal måle 60–65 cm og tisper 55–60 cm (+/- 1 cm for begge kjønn) i skulderhøyde. En skulderhøyde på 67 cm for hanner og 62 cm for tisper kan bare tolereres hos individer av ellers eksepsjonell kvalitet.

Picard har grov halvlang to-lags pels, som skal føles stri når den tas på. Hele kroppen skal være dekket av 5–6 cm lange pelshår, inkludert halen. Underullen er fin og tett. Fargen skal være fawn; fawn med mørke hårspisser; fawn brindle; grå som vanligvis forblir mørk. Uten store hvite tegninger (litt hvitt tolereres på bryst og tåspissene). Til tross for en robust pelstype krever ikke pelsen spesielt mer stell enn hunder flest, men den bør børstes for løshår og kjemmes for å forhindre floking.

Bruksområde

Hunderasen regnes som både arbeidsvillig og robust, og dette gjør den også til en meget god brukshund for en rekke formål. I hjemlandet blir den blant annet brukt som både politihund, militær tjenestehund og lavinehund. Som type er imidlertid dette primært en vokterhund med gjetende egenskaper, med alle de utfordringer dette innebærer for sine eiere. Rasen har blant annet et solid vaktinnstinkt og vil naturlig vokte familien og deres eiendeler. Den har også et livlig temperament og trenger rikelig med mosjon og arbeidsoppgaver for å få utløp for sin energi og for å bli en god familiehund. Den er normalt meget lojal mot sine, men ofte skeptisk til fremmede. Den vil som vokterhunder flest som regel «teste grenser» (lederskap) når den vokser til. Tidlig og rikelig sosialisering og godt lederskap er derfor nødvendig for å få en sikker og god familiehund. Typen passer derfor best for eiere med erfaring.

Litteratur

• Lindholm, Åsa (2005): Hundraser i Sverige, Prisma. ISBN 978-91-518-4927-0

Eksterne lenker

• (en) Berger Picard – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Berger Picard – galleri av bilder, video eller lyd på Commons