Bergens Roklub

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bergens roklub er en roklubb i Bergen kommune i Hordaland. Den ble stiftet 22. mai 1906. Klubbens lokaler ligger ved Skjoldbukten på sørsiden av Nordåsvannet, og har i tillegg selskapslokaler og båthus. Størst aktivitet er det fra mars til oktober, men medlemmene ror på Nordåsvannet hele året, så sant det ikke er islagt.

I 2013 hadde klubben 163 medlemmer, hvorav ca. 40 var aktive roere. De er delt inn i eliteroere, mosjonsroere (også kalt baderoere), og nybegynnere. Nesten alle nasjonale regattaer har deltakere fra Bergens Roklub, og klubben deltar i regattaen Scandinavian Open. Bergens Roklub har vunnet en rekke nasjonale og internasjonale regattaer. Tonbridge School of rowing i England er lagets vennskapsklubb. Klubben har vært medlem i Norges Roforbund siden 1909.

Historie[rediger | rediger kilde]

Rosporten i Bergen[rediger | rediger kilde]

Den første organiseringen av Bergens Roklub var den 11.mars 1879. Dette var den første som ble stiftet utenfor østlandsregionen. På samme tid ble det dannet flere kortvarige roklubber i Bergen, som Njørd og Concordia. Bergens Roklub holdt sin første regatta i Puddefjorden i september 1879. Kristofer Lehmkuhl var klubbens første formann, og satt i posten til 1885. Andre som stod bak stiftelsen var Johan Bugge, John Lehmkuhl Grieg, Daniel Martens, C. S. Ellertsen, Schak Bull, Carl Geelmuyden (senere ordfører i Bergen), Albert Gierding, Konrad Meyer, Helen Nilsen, Caspar Nilsen og Vedeler (s 16). I 1886 overtok Johan C. Martens som formann. De bygget nøst og klubbhus på Møhlenpris, ved havneområdene og fergekaien ved Puddefjorden.

På denne tiden opplevde sporten stor konkurranse fra andre idretter, og engasjementet var vekslende. Intern strid førte til nedleggelse, og det som var igjen av klubben gikk inn i Bergens Turnforening i 1895. Disse hadde nettopp bygget nytt hus, og hadde nøst ved bukten i den nordøstlige delen av Store Lungegårdsvannet der NSB ligger i dag. I 1898 ble det holdt landskapproing i anledning Landsutstillingen 1898 på klubbens hjemmebane. Det bergenske seniorlaget markerte seg sterkt, og året etter vant de Christiania Roklubs 20-års jubileumsregatta i Holtekilen. I 1901 vedtok Bergen kommune å fylle ut bukten der roerne hadde sine treninger, roavdelingen ble nedlagt og interessen døde ut.

Nyetableringen 1906[rediger | rediger kilde]

Christen K. Heiberg var hovedmannen bak nyetableringen i 1906, og forble klubbens leder til 1919. Klubbens første nøst var på Marineholmen. Andre navn bak stiftelsen var Richard Arnesen, Chr. Dekke, L. Gladstad, Ivar Hald, Jacob de Rytter Kielland, Alfred Pedersen, Egill Reimers, Fr. Thomassen og Kr. Thorbjørnsen. Klubben var eksklusiv og eskluderende, og søknad om medlemskap skulle godkjennes av styret. Denne klausulen ble bevart til midten av 1900-tallet.

Klubben deltok i kappoinger fra 1910, og arrangerte sammen med forbundet norsk mesterskap og uttak til nordisk mesterskap ved Landsutstillingen i Bergen 3. juli 1910. Banen gikk fra Gyldenpris til Nordnespynten. Stevnet hadde 1500 betalende tilskuere. Her vant Bergens juniorlag Centralforeningens pokal, samt Kongepokalen, og seiret over Christiania Roklubs seniorlag i seniorløpet. Gavmild støtte fra Haakon Johan Wallem som ble klubbens første æresmedlem (æresmedlem også i Fana Roklub, ærestegn fra Christiania Roklub og Norske Studenters Roklub og i 1949 Norges Roforbunds gullmedalje), gav klubben nye muligheter. Det ble rodd og konkurrert på Store Lungegårdsvannet, og det ble arrangert utflukter til såkalt baderoing på Geitanger.

Nytt klubbhus ble reist på Grønneviksøren på sørsiden av vannet i 1914. Det ble tegnet av Egill Reimers assistent, arkitekt Hans Rohde, og finansiert av gaver fra konsul Grieg. I 1915 ble Lungegårdspokalen opprettet.

Det nåværende klubbhuset ved Nordåsvannet ble offisielt åpnet i 1979, hundre år etter roklubbens første stiftelsesår, og innviet av daværende ordfører, Eilert Eilertsen.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Sivertsen, K. Rosporten i Bergen 1879-1955. Bergens roklub gjennom 50 år. Bg. 1956.