Berbice-nederlandsk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Berbice-nederlandsk
Brukt i Guyana
Antall brukere 4-5[1]
Lingvistisk
klassifikasjon
Kreolspråk
Nederlandskbasert
Berbice-nederlandsk
Språkkoder
ISO 639-2 crp
ISO 639-3 brc

Portal: Språk

Nederlandsk språk i globalt perspektiv
Dutchspeakersworldwide.png
Nederlandsk språk
*Nederlandsk i Nederland
*Nederlandsk i Belgia
*Nederlandsk i Surinam
*Nederlandsk på de nederlandske Antillene og Aruba
**Afrikaans

*Nederlandsk i Vallonia
*Nederlandsk i Frankrike
**(Nederlandsk i Fransk-Guyana)
*Nederlandsk i Tyskland
*Nederlandsk i Amerikas forente stater
Mohawk-nederlandsk, Pella-nederlandsk,
Albany-nederlandsk, Jersey-nederlandsk
*Nederlandsk i Indonesia
*Afrikaans i Namibia

Nederlandske kreolspråk:
Petjo, Javindo, Negerhollandsk,

Berbice-nederlandsk, (Afrikaans)


Berbice-nederlandsk er et utrydningstruet kreolspråk som brukes i Guyanas kystområde. Som negerhollandsk og skepi er berbice-nederlandsk ikke basert på den nederlandske dialekten hollandsk, men zeeuws. Språkets ordforråd er dels basert på det vest-afrikanske språket ijaw. Berbice-nederlandskspråklige og skepi-språklige kunne ikke forstå hverandre.

Etter at engelsk Guyana ble erobret av de forente Nederlandene i 1664 og området offisielt ble overdratt til nederlenderne av engelskmennene i bytte for Nieuw-Amsterdam, kom Berbiceregionen under nederlandsk innflytelse. Plantasjer kom i eie av mennesker fra Zeeland, og deres slavers språk ble merket av dette. Dette språket forble i bruk etter at området ble overdatt til britene i 1815. Så sent som i 1993 var det fremdeles rundt fem mennesker som snakket berbice-nederlandsk[2] selv om andre kilder rapporterer titalls brukere. Hvorvidt disse fremdeles lever er ikke bekreftet.

Berbice-nederlandsk er i mange henseende unikt, og gir dyp kunnskap om kreolspråkenes tilblivelse. Disse språkene oppstod blant annet som følge av den atlantiske slavehandelen. Berbice-nederlandsk er det eneste kreolspråket som har beholdt så mange ord fra et enkelt afrikansk språk (ijaw, fra Niger-deltaet) at det var mulig å fastslå hvor slavene ble hentet, og dermed gi deres etterkommere noe av deres historie, identitet og herkomst tilbake.

Dokumentasjon av språket[rediger | rediger kilde]

Språket ble mellom 1986 og 1990 dokumentert av Silvia Kouwenberg, hun fant hun med mye møye elleve personer i de mest fjerne delene av regnskogen som fremdeles kunne huske og snakke det. De eldste berbice-nederlandsktalende var da Hennie Hartman (født 1895 ?, død 1990) og Alberta Klokke (født 1903), mens den yngste var Hilda Adolph (født 1923), som rett nok ikke behersket språket flytende lengre. I løpet av hennes forskning lærte også Silvia Kouwenberg språket, fordi dette var den eneste måten hun kunne få de siste menneskene som behersket språket til å bruke det. Dessverre døde viktige personer som kjente mange gamle eventyr og historier mens hun forsket på språket.

Eksempler på berbice-nederlandsk[rediger | rediger kilde]

  • O glof bi di tau kán bitjo.
Norsk: Han trodde at slangen kunne bite ham.
  • Watsa ju bringgite?
Norsk: Hva har du med deg?
  • An en kuliman wa yen dang, hab shi korimanyap.
Norsk: Og en indisk mann hadde vært der, han hadde mange arbeidere.
  • Eke ore drokodroko-drokodroke!
Norsk: Jeg er helt døv!

I setningene over er enkelte ord gjenkjennelige som opprinnelig nederlandske (zeeuwske). Eksempler er glofgeloof – tror, kánkan – kan, juje – du, ekeik – jeg, oreoren – ører.

Lydlære[rediger | rediger kilde]

Vokaler[rediger | rediger kilde]

Fremre Bakre
Lukket i u
Halvåpen e o
ɛ
Åpen a

Vokalene har en stor grad av fri variasjon, hvor flere fonemer kan ha sammenfallende allofoner.

/e/ og /ɛ/ har nesten komplementær distribusjon, og var trolig allofoner i et tidligere stadium.

Konsonanter[rediger | rediger kilde]

Bilabial Labiodental Alveolær Postalveolær Velar Glottal
Plosiv Ustemt p t k
Stemt b d ɡ
Nasal m n
Frikativ Ustemt f s (ʃ) h
Stemt (v) (z)
Approksimant Sentral ɹ
Lateral l

[ʃ] har vanligvis komplementær distribusjon med [s] og inntreffer kun før /i/, men noen unntak finnes.

/v/ og /z/ inntreffer kun i ord lånt fra guyansk kreolsk.

Klassifikasjon[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kouwenberg, Silvia: Pidgins and Creoles: An Introduction, kapittel: Berbice Dutch, John Benjamins 1994, sidene 233–243
  2. ^ Kouwenberg: p. 233.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Silvia Kouwenberg: A Grammar of Berbice Dutch Creole (693 sider), 1994, Berlin, New York: Mouton de Gruyter