Berbere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Berberne»)
Berbere
Imaziɣen
Berbernes flagg
Antall
cirka 24 000 000 ()
Områder med stor befolkning
Marokkos flagg Marokko 25 000 000
Algeries flagg Algerie 22 000 000
Frankrikes flagg Frankrike 3 000 000
Nigers flagg Niger 1 000 000
Nederlands flagg Nederland 300 000
Libyas flagg Libya 350 000
Malis flagg Mali 700 000
Spanias flagg Spania 270 000
Belgias flagg Belgia 200 000
Libanons flagg Libanon, Syrias flagg Syria, Jordans flagg Jordan 100 000
Israels flagg Israel 100 000
Tunisias flagg Tunisia 100 000
Mauritanias flagg Mauritania 80 000
Egypts flagg Egypt 30 000
Språk
De berbiske språkene
Religion
Islam, kristendom, Jødedommen

Berbere er det vestlige navnet på urfolket som holder til i Nord-Afrika. Navnet er hentet fra arabisk, og betydningen er usikker. Selv kaller de seg helst imazighen (entallsform amazigh), som direkte oversatt betyr «frie menn».[1]

Berbere finnes fra Egypt i øst til Atlanterhavet i vest, og fra Spania og Middelhavet i nord til Burkina Faso og Nigeria i sør. De er oppdelt i mange ulike stammer, men er hovedsakelig bosatt i Marokko, Algerie (kabyler), Tunisia (zuaver) og Sahara/Sahel (tuareger).

Berberne er tradisjonelt nomadiske og tilhører den afroasiatiske språkfamilien. De oppsto som folkegruppe i Øst-Afrika for mer enn 10 000 år siden, og er således det opprinnelige folkeslaget i Nord-Afrika. På 600-tallet og 1100-tallet ble de imidlertid fortrengt av innvandrende arabere, og har siden stort sett hatt tilhold i fjell- og ørkenområdene i det nordlige Afrika. De er altså ikke arabere, men som oftest muslimer. De har også en kristen minoritet. Tildels består befolkningen i nordafrikanske land av folk som har en blandet berbisk og arabisk opprinnelse.[trenger referanse]

Berberne utgjorde ca. 11 millioner mennesker i 2001, men antallet er usikkert. Det er 26 ulike dialekter av det berbiske språket kalt tamazight. Noen[hvem?] hevder det kan være så mange som 50 millioner berbere, men noen ordentlig oversikt finnes ikke.[trenger referanse] National Geographic oppgir at det finnes omkring 25 millioner berbere. Marokko har den største andelen berbere. Omkring 60 % av befolkningen i Marokko er av berbersk herkomst, men de fleste innbyggerne regner seg som arabere og snakker arabisk språk. Omkring 40 % av innbyggerne i Marokko snakker også et berbersk språk. Berbersk identitet har lenge vært undertrykt i Marokko. I 2003 åpnet myndighetene for undervisning i berbisk språk i grunnskolene.[2] Det berberske alfabetet kalles tifinagh.

Tradisjonelt er berbernes interne politikk sekulær og pro-vestlig, noe som har endret seg en del i nyere tid. Dette må ses i sammenheng med forfølgelse av berbere i Egypt, Algerie og Marokko, og med den vestlige støtten til og/eller passiviteten overfor denne.[1] Spesielt har Frankrike vært kjent for å forhindre nærmere undersøkelser når Algeries brudd på menneskerettigheter har kommet på dagsordenen.[3]

Kronologi[rediger | rediger kilde]

  • ca. 3000 f.Kr. – første egyptiske referanse til folket kalt berbere
  • ca. 1100 f.Kr. – Fønikerne etablerer handelssentra
  • ca. 800 f.Kr. – Kartago grunnlegges
  • 146 f.Kr. – Romerne ødelegger Kartago og etablerer provinsen Mauritania Tingitana, opprinnelse til betegnelsen maurer (europeernes beskrivelse av mørkhudede), i Maghreb
  • 70 f.Kr. – Jødiske immigranter ankommer, etter å ha mislykkes i opprøret mot romerne
  • ca. 200 – Berberne blir kristne
  • ca. 350 – Maghreb blir en smeltedigel for kjetterske kristne kulter innenfor det romerke riket
  • ca. 400 – St. Augustin
  • 429 – Vandalene invaderer Maghreb
  • 533 – Det bysantinske riket jager ut vandalene og tar kontroll – det blir religiøse konflikter mellom kjetterske kristne berbere og den bysantiske kirken
  • 674-700 – Muslimske arabere jager ut bysantinerne og erobrer Maghreb. Konverteringen til islam starter
  • 711-713 – Spania blir erobret av arabiske muslimer og berbere. Al-Andalus (Andalucía) etablerer seg i Spania
  • 1085–1258 – Dynastiene Berber Almoravidene (muslimske berbere som styrte i Algerie, Marokko og Spania) og Almohadene (muslimske berbere) hersker i Al-Andalus og Maghreb
  • 1492 – Maurerne drives ut av Al-Andalus
  • 1900 – Franske og spanske bestrebelser for kolonisering begynner i Maghreb, og leder senere til full kolonisering
  • 1921-1926 – Opprettelse av egen berbisk stat i Marokko, "Rifrepublikken"
  • 1956–1963 – Uavhengighet for maghribstatene

Berbiske dialekter[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Berbiske språk
  1. Afroasiatiske språk
    1. Tamazight (Berbisk språk) (26)
      1. Østlige dialekter
        1. Awjila-Sokna
          1. AWJILAH (Libya)
          2. SAWKNAH (Libya)
        2. Siwa
          1. SIWI (Egypt)
      2. Guanche dialekt
        1. Guanches (utdødd, Kanariøyene)
      3. Nordlige dialekter
        1. Atlas
          1. JUDEO-BERBER (Israel)
          2. TACHELHIT (Marokko)
          3. TAMAZIGHT, sentrale Atlasfjellene (Marokko)
        2. Chenoua (Algerie)
        3. Kabylia
          1. TAQBAYLIT, (Algerie)
        4. Zenati
          1. Østlig zenati
            1. GHADAMÈS (Libya)
            2. NAFUSI (Libya)
            3. SENED (Tunisia)
          2. Ghomara
            1. GHOMARA (Marokko)
          3. Mzab-Wargla
            1. TAZNATIT (Algerie)
            2. TUMZABT (Algerie)
            3. TAGARGRENT (Algerie)
            4. TEMACINE TAMAZIGHT (Algerie)
          4. Riff
            1. TARIFIT (Marokko)
            2. SENHAJA DE SRAIR (Marokko)
          5. Shawiya
            1. CHAOUIA (Algerie)
          6. Tidikelt
            1. TIDIKELT TAMAZIGHT (Algerie)
      4. Tamasheq dialekter
        1. Nordlig tamasheq
          1. TAMAHAQ, TAHAGGART (Algerie)
        2. Sydlig tamasheq
          1. TAMASHEQ (Mali)
          2. TAMAJEQ, TAYART (Niger)
          3. TAMAJAQ, TAWALLAMMAT (Niger)
      5. Zenaga dialekt
        1. ZENAGA (Mauritania)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Maddy-weitzman, B; Ethno-politics and globalisation in North Africa: The berber culture movement[død lenke] The Journal of North African Studies, 2006. s. 71–84 Besøkt 21. august 2008
  2. ^ National Geographic (norsk utgave), nr 5, 2005.
  3. ^ BBC News: Algeria's decade of bloody conflict. Publisert: 11. januar 2002. Besøkt: 22 august 2008.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]