Berberhest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Berberhester

Berberhesten, som stammer fra Afrikas middelhavkyst, er beduinenes tradisjonelle ridehest. Berberhesten har levd i denne regionen siden forhistoriske tider. Maurerne og tyrkerne brakte berberhesten med seg som krigsbytte til Europa, hvor den ble grunnstammen i mange fremtredende europeiske raser, bl.a. andalusieren i Spania, og i England bidrog berberen til den engelske fullblods. I dag er det ganske få raserene berbere igjen, de fleste er blitt krysset med araber, for å gjøre dem lettere å trene opp til å bli gode ridehester.

  • Gruppe: Varmblods
  • Opprinnelse: Algerie og Marokko
  • Farger: Brun, mørkebrun, fuks, sort og skimmel
  • Høyde: 142-152 cm
  • Utseende: Langt, velformet hode med lik profil, hvelvet hals, flate skuldre, lang rygg, lange fine ben, lavt ansatt hale.
  • Karakteristiske trekk: Nøysom
  • Temperament: Temperamentsfull og modig
  • Bruk: Ridehest og krysningsavl
  • Forfedre: Europeiske villhester