Berane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Berane
Беране

Våpen

Land Montenegro Montenegro
Borgermester Vuka Golubović
Tidssone CET
Areal 717 km²
Befolkning 35 068 (2003)
Bef.tetthet 48,91 innb./km²
Nettside Nettside

Berane (serbisk: Беране) er en by og fra 1862 en kommune i det østlige Montenegro, ved elven Lim halvveis før denne når grensen mot Serbia. Byen er omgitt av fjell og har en rette grotter i nærheten.

Sandžak-regionen med etniske forhold 2002-03.
Durdevi Stupovi.
Berane inngikk fram til 1912 i Sanjak'en Novi Pazar, her i kart pr 1878.

Berane har fallende befolkning, med 11 776 innbyggere (2003), og kommunen har en befolkning på 35 068 – også den på vei ned siden 1980-tallet, da folketallet var oppe i 43 000.

Berane er en del av den serbisk-montenegrinske grenseregionen Sandžak (etter tyrkisk: Sanjak Novi Pazar). Om lag 23% er montenegrinere, 30% muslimer, og 41% serbere (2003). I kretsen omkring landsbyen Petnjica og 27 tilstøtende, bosniske majoritetslandsbyer, har det vært yrtet ønske om løsrivelse og dannelse av en ny, bosnisk-dominert kommune.

Historie[rediger | rediger kilde]

Klosteret Durdevi Stupovi ligger på vestbredden av Lim ved Berane, og ble bygd på 1100-tallet. Et annet kloster, Sudikovo, ble ødelagt av ottomanerne i 1738. I middelalderen var det montenegrinske området her kjent som Budimlja. Det var en viktig provins i det serbiske riket Raška, og byen Berane ble et av Serbias første bispeseter i 1219.

Fra 1455 gikk området med Berane (Budimlja) og Bihor over fra Serbia til ottomanerne, og fra 1600-tallet ble serberne delvis drevet ut og slettelandene i området ble islamisert. Fra og med den første serbiske oppstanden i 1804 stod byen stort sett på montenegrinsk side, tidvis i åpen konflikt med tyrkerne.

Byen inngikk i området (Sanjak) Novi Pazar (Novibazar) i det ottomanske riket. I 1862 vant serberne og montenegrinerne sammen et avgjørense slag mot Tyrkia, men uavhengigheten fra ottomanerne kom først i 1912.

Under Andre verdenskrig var dette fjellområdet åsted for harde kamper mellom Titos partisaner og de nasjonalistiske tsjetnikene. I årene 1849-1992 het byen Ivangrad, etter partisanen Ivan Milutinovic, men fikk dagens navn tilbake i 1992.

Transport og økonomi[rediger | rediger kilde]

Berane har innenriks flyplass og veiforbindelse (E-65, E-80) nordover til Serbia og sørover til hovedstaden Podgorica. Det er også veiforbindelse via nabobyen Rozaje i øst til Kosovo.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]