Benno Besson
| Benno Besson | |||
|---|---|---|---|
_by_Erling_Mandelmann.jpg) | |||
| Født | René-Benjamin Besson 4. nov. 1922[1][2][3][4]  Yverdon-les-Bains (Sveits)[2] | ||
| Død | 23. feb. 2006[5][2][6] (83 år) Berlin (Tyskland)[7] | ||
| Beskjeftigelse | Sceneinstruktør, skuespiller | ||
| Ektefelle | Sabine Thalbach Ursula Karusseit | ||
| Barn | Katharina Thalbach Pierre Besson Madeleine Besson Philippe Besson | ||
| Nasjonalitet | Sveits | ||
| Gravlagt | Gravlund for menighetene Dorotheenstadt og Friedrichswerder | ||
| Utmerkelser | DDRs nasjonalpris Kainz-medaljen Swiss Grand Prix for performing arts / Hans Reinhart Ring (1985) | ||
| IMDb | IMDb | ||
René-Benjamin Besson (1922–2006), kjent som Benno Besson, var en sveitsisk skuespiller, regissør og teaterleder.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han ble født i det franskspråklige Sveits som sønn av en lærer. Han fikk sin første skuespillerutdannelse i Lyon i 1942, og var fra 1943 regiassistent ved Schauspielhaus Zürich. Fra 1942 til 1946 studerte han romanske språk og engelsk i Zürich og Neuenburg.
Teater[rediger | rediger kilde]
Frem til 1949 arbeidet han som oversetter og tok skuespillerutdannelse ved Théâtre Jean-Marie-Serreau i Paris. Han satte opp Bertolt Brechts Die Ausnahme und die Regel og Molièrestykker i den franske okkupasjonssonen i Tyskland.
Han møtte Brecht i Zürich i 1947, og to år senere flyttet han etter forslag fra Brecht til Øst-Berlin, hvor han frem til 1958 arbeidet som skuespiller og regissør ved Berliner Ensemble. Han hadde stor kunstnerisk frihet under Brecht, og regisserte sammen med ham i 1954 Molières Don Juan. Etter uenigheter med Helene Weigel sluttet han ved Theater am Schiffbauerdamm og ble i 1962 sjefregissør ved Deutsches Theater Berlin. Der hadde han stor suksess med Aristofanes' Fred i Peter Hacks' gjendiktning. Han ble leder for Volksbühne Berlin i 1969.
Det kom i 1977 til konflikt mellom Benno Besson og kulturministeriet, og han hadde problemer i ekteskapet. Derfor reiste han i 1978 til Paris, hvor han ville arbeide på sitt fortrengte morsmål. Han virket som selvstendig regissør ved teatre i Østerrike, Sveits og ved Schillertheater i Vest-Berlin, i tillegg til Frankrike. Fra 1982 til 1989 var han leder for Comédie i Genève og satte opp en rekke tospråklige stykker på tysk og fransk. Fra 1995 var han virksom ved Schauspielhaus Zürich.
Besson mottok DDRs nasjonalpris i 1974. Han mottok Josef-Kainz-Medaille i 1982 fra byen Wien og 1994 Molière-prisen fra byen Paris. Théâtre Benno Besson i fødebyen Yverdon er oppkalt etter ham. Han mottok den franske Æreslegionen i 2002.
Besson arbeidet til sist med oppføringen av Sofokles Oidipus ved Comédie-Française. Han døde etter kortere tids sykdom på et sykehus i Berlin.
Besson er far til skuespillerne Katharina Thalbach og Pierre Besson, og har fire andre barn kalt Marie, Philippe, Madeleine og Nathanael.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118662597, besøkt 13. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c «Obituary: Benno Besson», publisert i The Guardian, utgitt 4. april 2006[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000011384, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 12031[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Benno Besson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Benno Besson på Internet Movie Database
- (en) Benno Besson på AllMovie
- (de) Verk av og om Benno Besson i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket