Benjamin Thompson
| Benjamin Thompson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. mars 1753[1][2][3][4] Woburn (Provinsen Massachusetts Bay, Britisk Amerika)[5][6] | ||
| Død | 21. aug. 1814[3] (61 år) Auteuil | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, ingeniør, klinisk ernæringsfysiolog, termisk fysiker, skribent | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Harvard College | ||
| Ektefelle | Marie-Anne Pierrette Paulze (1805–ukjent)[7] | ||
| Far | Benjamin Thompson[8] | ||
| Mor | Ruth Thompson[8] | ||
| Barn | Sarah Thompson | ||
| Nasjonalitet | USA (1783)[9] Kongeriket Storbritannia (–1785) Kurfyrstedømmet Bayern (1785–1796) | ||
| Gravlagt | Cimetière d'Auteuil[10] | ||
| Medlem av | Royal Society (1779–) (Fellow of the Royal Society) Kungliga Vetenskapsakademien Bayerische Akademie der Wissenschaften American Academy of Arts and Sciences Det prøyssiske vitenskapsakademiet | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Fellow of the Royal Society
Den hvite ørns orden Copleymedaljen (1792)[11] Rumfordmedaljen (1800)[12] Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow (1789–)[13] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Benjamin Thompson, grev Rumford (tysk: Reichsgraf von Rumford; født 26. mars 1753 i Woburn i Massachusetts, død 21. august 1814 i Auteuil i Frankrike), var en angloamerikansk fysiker og oppfinner. Han utfordret etablerte sannheter innen fysikken, og medvirket med dette til det 19. århundres revolusjon på området termodynamikk.
Barndom og ungdom i USA[rediger | rediger kilde]
Thompson ble født på landsbygda i Woburn i Massachussetts. Barndomshjemmet hans er i dag museum. Skolegangen ved landsbyskolen var hovedsakelig det han fikk av utdanning, skjønt han noen ganger gikk landeveien til Cambridge sammen med den eldre Loammi Baldwin for å følge professor John Winthrops forelesninger ved Harvard College. Da han var 13 år gammel fikk han plass som læregutt hos handelsmannen John Appleton i Salem, som ligger i nærheten av Woburn. Thompson viste seg å ha en utpreget teft for handel. For første gang fikk han også anledning til å møte velutdannede og sofistikerte mennesker, og han gjorde mange av disse nye bekjentskapenes preferanser til sine. Blant annet fattet han interesse for naturvitenskap. I 1769 tilbragte han flere uker i Woburn for å komme seg etter en skade. Under dette oppholdet gjennomførte han en rekke eksperimenter for å undersøke varmens iboende egenskaper, og han begynte å brevveksle med Loammi Baldwin og andre kontakter om disse eksperimentene. Senere samme år arbeidet han i noen måneder for en kjøpmann i Boston. Så lyktes han i å komme i lære hos en doktor i Woburn, men dette oppholdet ble ingen suksess.
Ekteskap og uavhengighetskrig[rediger | rediger kilde]
I 1772 var Thompsons framtidsutsikter uklare, inntil han møtte den rike arvingen Sarah Rolfe (født Walker). I løpet av kort tid falt den unge enken for Thompson, og de inngikk ekteskap. Brudens far var prest, og fra sin første mann hadde bruden arvet en eiendom som lå i Concord (daværende Rumford) i New Hampshire. Paret flyttet til Portsmouth, New Hampshire. Sarah hadde gode forbindelser til mektige mennesker, deriblant guvernøren i New Hampshire. Takket være hennes innflytelse over guvernøren ble Benjamin Thompson major i militærstyrken New Hampshire Militia.
Da USAs uavhengighetskrig begynte, var Thompson en velhavende mann som nøt høy aktelse i New England. Han var motstander av opprøret mot britene og engasjerte seg i rekruttering av lojalister til å bekjempe opprørerne. Det gjorde ham upopulær, og en mobb angrep boligen hans. Han flyktet over til britenes forsvarslinje, og forlot kona si – for godt, skulle det vise seg. Hos britene ble han tatt imot med åpne armer, og delte viktig informasjon om de amerikanske styrkene. Han ble etter hvert rådgiver for både Thomas Gage og George Germain. Mens han var tilknyttet de britiske styrkene, gjorde han en rekke eksperimenter med krutt. Resultatene vakte stor anerkjennelse da de ble publisert i 1781 i Royal Societys naturvitenskapelige tidsskrift Philosophical Transactions. Han hadde derfor allerede et renommé som vitenskapsmann da han flyttet til London etter krigen.
Tiden i Bayern[rediger | rediger kilde]
I 1785 flyttet han til Bayern og ble adjutant for kurfyrst Karl Theodor. Han tilbrakte elleve år i Bayern, hvor han omorganiserte hæren og etablerte arbeidsanstalter for fattige. Under arbeidet oppfant han Rumford-suppen, en næringsrik suppe for fattige, og innførte potetdyrking i Bayern.
I 1789 etablerte han parken Englischer Garten i kurfyrstens navn, denne parken i München eksisterer fortsatt og er en av de største offentlige parkene i verden.
I 1791 ble han utnevnt til greve av Det hellige romerske keiserdømmet som takk for sin fortjenstfulle innsats i Bayern. Han valgte seg i den forbindelse navnet Rumford, og ble Reichsgraf von Rumford, eller på engelsk Count Rumford. Rumford var datidens navn på byen Concord i New Hampshire.
Eksperimenter med varme[rediger | rediger kilde]
Benjamin Thompsons eksperimenter med skyts og eksplosiver førte til en interesse for varme. Han oppfant en metode å måle faste stoffers spesifikke varmekapasitet på, men ble skuffet over at Johannes Wilcke hadde prioritet.
Det neste Thompson gikk løs på, var ulike stoffers evne til å varmeisolere, blant annet eksperimenterte han med pels, ull og fjær. Han fant ut at isoleringsegenskapene til disse naturlige stoffene hang sammen med at de hindret konveksjon av luft. Deretter trakk han den noe uvørene og ukorrekte slutningen at luft, og faktisk alle gasser, var perfekte ikke-ledere av varme.[14][15] Videre så han på dette som bevis for at Gud finnes, og kjempet for at guddommelig forsyn hadde ordna pels for dyrene på en slik måte at de skulle ha det komfortabelt. Basert på dette arbeidet lagde han matretten Baked Alaska i 1804.
I 1797 utvidet han påstanden om ikke-ledende egenskaper til å gjelde væsker.[16] Ideen førte til massive protester fra etablert vitenskap, med John Dalton[17] og John Leslie[18] i spissen. Mer nøyaktige måleinstrumenter måtte til for å bevise Thompsons teori. Igjen ser det ut til at han hadde latt seg påvirke av sin tro[19], og det virker som han ville gi vann en helt spesiell privilegert status i styringen av menneskelig liv.[20]
Hans viktigste vitenskapelige arbeid fant nok sted i München, og omhandlet varmes natur, som han kjempet for i An Experimental Enquiry Concerning the Source of the Heat which is Excited by Friction (1798). Hans teori bestred den daværende teorien om varmestoff, og beveget seg mot bevegelse som kilden til varme. Selv om dette arbeidet ikke ble så vel mottatt, ble det senere viktig i etableringen av lover om bevaring av energi senere i det 19. århundre.
Oppfinnelser[rediger | rediger kilde]
Thompson var en aktiv oppfinner, og utviklet forbedringer for skorstein og peiser, dobbeltkokeren, en kjøkkenserie, og en kaffekanne til å lage snusmalt kaffe. Rumford-peisen er betraktet som en svært varmesparende måte å varme et rom på. Metoder å beholde varmen på er et stadig tilbakevendende motivi hans oppfinnelser. Han blir også kreditert for oppfinnelsen av superundertøyet.[21] Han var også sosialt aktiv som grunnlegger av Münchens Englischer Garten i 1789. Han var populær blant damene.
Senere i livet[rediger | rediger kilde]
Etter 1799 holdt han til i Frankrike og England. Sammen med Joseph Banks etablerte han i 1799 Storbritannias Royal Institution. De to valgte Humphry Davy som den første foreleseren. Thompson skjenket en legatsum til Royal Society og American Academy of Arts and Sciences, og donerte et professorat ved Harvard University.
I 1804 giftet han seg med Marie-Anne Lavoisier, enken etter den fremragende franske kjemikeren Antoine Lavoisier, ettersom hans amerikanske kone hadde dødd siden emigrasjonen hans. Senere forlot de hverandre, men Thompson slo seg ned i Paris og fortsatte arbeidet sitt fram til sin død.
Thompson døde i 1814, og er gravlagt på cimetière d´Auteuil utenfor Paris (nå innenfor byens grenser).
Heder[rediger | rediger kilde]
- Utnevnt til ridder i 1784
- Greve av det hellige romerske rike av den tyske nasjon i 1791
- Copleymedaljen 1792
- Rumfordmedaljen 1800
- Rumford-krateret på månen er oppkalt etter ham.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Benjamin Thompson, count von Rumford, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Sir-Benjamin-Thompson-Graf-von-Rumford, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0065904[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.sothebys.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ ieeexplore.ieee.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ ESBE / Lavuazie, Antuan-Loran[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Geni.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
- ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ royalsociety.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.amacad.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Rumford (1786) "New experiments upon heat" Philosophical Transactions of the Royal Society side.273
- ^ Rumford (1792) "Experiments upon heat" Philosophical Transactions of the Royal Society side.48
- ^ Rumford (1797) "On the propagation of heat in fluids" Nicholson's Journal 1 pp298-341
- ^ Cardwell (1971) p.99
- ^ Leslie, John (1804). An Experimental Enquiry into the Nature and Propagation of Heat. London.
- ^ Rumford (1804) "An enquiry concerning the nature of heat and the mode of its communication" Philosophical Transactions of the Royal Society p.77
- ^ Cardwell (1971) p.102
- ^ Professor Michael Fowler ved Universitetet i Virginia, forelesningsreferat: [1], og Have I Got News For You, først sendt 16. desember 2005 på BBC1
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bradley, D.; Count Rumford, Van Nostran, 1967, OCLC 469035
- Brown, G.I.; Count Rumford: The Extraordinary Life of a Scientific Genius – Scientist, Soldier, Statesman, Spy, Sutton Publishing, 2001, ISBN 0-262-02138-2
- Brown, S.C.; Benjamin Thompson, Count Rumford, Cambridge USA, MIT Press, 1981, ISBN 0-262-02138-2
- Cardwell, D.S.L.; From Watt to Clausius: The Rise of Thermodynamics in the Early Industrial Age, London, Heinemann, 1971, ISBN 0-435-54150-1, side 95-107
- Larsen, E.; An American in Europe: The life of Benjamin Thompson, Count Rumford , Rider, 1953, OCLC 862595
- Orton, V.; The Forgotten Art of Building a Good Fireplace: The Story of Sir Benjamin Thompson, Count Rumford, an American Genius & His Principles of Fireplace Design Which Have Remained Unchanged for 174 Years, Alan C. Hood and Company Inc, 2000, ISBN 0-911469-17-6
- Sparrow, W.J.; Knight of the White Eagle: A biography of Sir Benjamin Thompson, Count Rumford, 1753-1814 , Hutchinson, 1964, OCLC 378699
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Eric Weisstein's World of Science. "Rumford, Benjamin Thompson". (1753–1814)
- Virtualology. "Benjamin Thompson Rumford", Virtual American Biographies.
- "Gen. Benjamin Thompson, Count Rumford: Tinker, Tailor, Soldier, Spy" by Varick Vanardy Jr, The Gay Review, 1990
- Dr. Hugh C. Rowlinson "The Contribution of Count Rumford to Domestic Life in Jane Austen’s Time" En artikkel som omhandler Rumsfords liv og bragder.