Benedikt I
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Benedikt I Benedictus I |
|||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Født | ? ? |
||
| Død | 30. juli 579 Roma |
||
| Dåpsnavn | Benedictus | ||
| Valgt | 575 | ||
| Innsatt | 2. juni 575 | ||
| Forgjenger | Johannes III | ||
| Etterfølger | Pelagius II | ||
|
Se også liste over paver
|
|||
Benedikt I var pave fra 2. juni 575 til 30. juli 579. Hans pontifikat falt sammen med langobardenes invasjon, som medførte sykdom og hungersnød i Italia.
Benedikt var sønn av en mann kalt Bonifatius, og ble kalt Bonosus av grekerne. På grunn av langobardenes herjinger var det vanskelig å kommunisere med den bysantinske keiseren, som gjorde krav på retten til å bekrefte pavevalgene. Fra forgjengerens død til den østromerske keiseren bekreftet pavevalget gikk det derfor nesten 11 måneder. Benedikt regjerte i fire år, en måned og 28 dager.
Kun få skrifter fra hans tid er bevart, slik at man vet lite om hans virke.
[rediger] Eksterne lenker
 |
forgjenger: Johannes III |
Pave (liste over paver) |
etterfølger: Pelagius II |
