Beinbrudd

Røntgen i bruk for å identifisere eventuelle brudd ved en kneskade.

Beinbrudd (latin: fractura) eller beinfraktur oppstår når en knokkel i kroppen blir brutt og mister sin kontinuerlige overflate. De fleste knoklene i kroppen kan få brudd, men noen vanlige bruddskader er lårhalsbrudd (Fractura Colli Femoris «brudd hals lårbein») og håndleddsbrudd. For å skille beinbrudd og forstuelse er det av og til nødvendig med røntgenundersøkelse.

Årsaker[rediger | rediger kilde]

Brudd vil oftest være forårsaket av plutselig øket belastning på et ben, for eksempel på grunn av fall. Ved osteopeni og osteoporose, (beinsvekkelse/beinskjørhet), som er tilstander med redusert beinmasse i skjelettet, kan et brudd oppstå ved svært moderate belastninger. Et vanlig brudd ved osteoporose er kompresjonsfraktur av rygghvirvlene. Da trykkes ryggvirvlene flatere, oftest flatest i forkant, slik at ryggen blir krummere.

Ved patologiske brudd (brudd som oppstår på grunn av en sykdom i beinet), kan et brudd oppstå ved en liten belastning dersom kalken i beinet er borte fra et område, for eksempel der en kreftsvulst har tatt plassen til beinet.

Typer brudd[rediger | rediger kilde]

En skiller mellom åpne og lukkede brudd. Et åpent brudd er kjennetegnet ved at bein stikker ut gjennom et sår i huden – og risikoen for påfølgende infeksjon er meget stor. Lukkede brudd har intakt overflate på huden over bruddstedet.^[1]

Brudd kan grovt skilles i tre typer:

Type A – Lukket brudd

Type B – Åpent brudd

Type C – Åpent brudd med overriving av kar og/eller nerver

Behandling og forløp[rediger | rediger kilde]

Etter beinbrudd er grunnprinsippet for behandling stabilisering av bruddsonen. Dersom et brudd gror uten at beinendene er i ro, kan det dannes varig myk brusk i bruddspalten, og det oppstår en pseudartrose, et «unaturlig ledd».

Vanligvis gror et beinbrudd i løpet av noen uker. Ofte må det legges gips slik at det ikke er bevegelse i leddene på begge ender av beinet som er brukket. Ved noen brudd kan det være hensiktsmessig å stabilisere bruddet med en eller flere plater langs beinet, med skruer som fester delene av beinet til platene.

En annen måte å stabilisere et brudd på er å bruke en margnagle som er en metallstang som legges inn i hulrommet inne i beinet. Margnagling brukes f. eks ved fraktur i lårskaft. Ved fraktur i lårhalsen (collum femoris) brukes halvproteser (også kalt semiproteser), eller totalproteser. Totalproteser benyttes når også hofteskålen må erstattes, og når det er overhengende og sannsynlig at pasienten vil få avaskulær nekrose (celledød på grunn av manglende blodforsyning) i leddhodet, på lårbeinet.

En av de eldste metodene ved bruddbehandling er å bruke strekk slik at beinet holdes rett ved at det strekkes i to retninger, gjerne med tunge lodd festet i senga.

Det kan også benyttes Hoffmann fiksasjon der flere lange skruer festes i beinbitene igjennom huden. Disse skruene festes i stenger og beslag som sørger for at beinbitene holdes i riktig stilling.