Belostok-offensiven

Belostok-offensiven
Konflikt: Andre verdenskrig
Dato 5. juli - 27. juli 1944 Sted Polen Resultat Sovjetisk seier
Stridende parter
Tyskland	Sovjetunionen
Kommandanter og ledere
Helmuth Weidling Walter Weiß	Georgij Zakharov
Styrker
?	?
Tap
30,000 døde 1,011 tatt til fange (sovjetisk est.)	?

Belostok-offensiven (russisk: Белостокская наступательная операция) var en del av den tredje og siste fasen av Den røde armés hviterussiske operasjon i sommer 1944. De sovjetiske styrkene hadde som mål å få kontroll over den historiske byen Volkovysk og Belostok, som var det russiske navnet på den polske byen Białystok.

Bakgrunn

Mål

Etter at den fjerde armé var blitt fanget i "lommen" øst for Minsk, begynte den 2. hviterussiske front gradvis å fjerne denne omringingen. Men samtidig fikk 2. hviterussiske front flere nye ordre: få kontroll over byen Volkovysk til å begynne med, og deretter rykke fremover mot Białystok. Den 49. Armé ble derfor satt inn for å redusere omringingen inntil midten av juli. Fjerde Luftarmé fortsatte sitt oppdrag som gikk ut på å støtte frontens hærstyrker.

Tysk etterretning

Etter at Minsk falt kunne Oberkommando des Heeres kalle inn noen reservestyrker for å stoppe den sovjetiske fremrykkningen. I Białystok ble de gjenværende troppene til tyskerne organisert i "blokkeringsgrupper" (tysk: Sperrgruppe) under kommandoen av General Helmuth Weidling. Dette inkluderte en rekke nye formasjoner i tillegg til de få styrkene som hadde klart å flykte fra området øst for Minsk. I sør stod den nordre vingen av den andre armé for forsvaret. Andre armé var blitt forsterket blant annet på grunn av 28. Jäger divisjon, i håp om få utført et angrep for å bryte gjennom til enheter av armégruppe sentrum som fortsatt var fanget i lommen.

De tyske forsvarsstyrkene tok seg nytte av de gamle festninger og forsvarsbygninger som var å finne i området. Disse bygningene var blitt reist opp under første verdenskrig og tidligere perioder.

Belostok-offensiven var sluttfasen av operasjon Bagration og begynte etter at omringningen og ødeleggelsen av armégruppe sentrum i slaget om Białystok-Minsk var fullført.

Utplassering av styrker

Wehrmacht

• Deler av fjerde armé (General Kurt von Tippelskirch til 18. juli, deretter General Friedrich Hoßbach)
  • Sperrgruppe Weidling (senere gitt navnet VI korps)
    • 50. infanteridivisjon
    • Kampfgruppe Florke
    • Kampfgruppe von Gottberg
    • 5. Panzerdivisjon
    • Deler av 3. SS-divisjon Totenkopf
• Nordre ving av andre armé (Oberstgeneral Walter Weiß)
  • LV korps (General Friedrich Herrlein)

Enhetene over var alt i alt kommandert av feltmarskalk Walter Model, som tilhørte armégruppe sentrum.

Den røde armé

• 2. hviterussiske front (Generaloberst Georgiy Zakharov)
  • 49. armé (Generalløytnant Ivan Grishin)
  • 50. armé (Generalløytnant Ivan Boldin)
  • 4. luftarmé

Offensiven

Grodno faller

I løpet av 11. juli hadde styrker fra 50. armé krysset Nemunas sør for Dokudovo og beveget seg fremover mot Weidling's styrker. 13. juli krysset 50. armé Kotraelven og troppene nådde Grodno to dager seinere. 69. og 81. gevær korps som tilhørte 50. armé, stormet Grodno tidlig på morningen neste dag. Sovjeternes 3. armé som var på den nordre flanken av 1. hviterussiske front, tok Volkovysk etter kamper mot Herrlein's LV korps.

Det tyske motangrepet

Den 23. juli begikk Fjerde armés kommandør Hoßbach sammen med sin 19. Panzer divisjon et motangrep, etter enighet med Model. Planen var å kutte av den forreste linjen til de sovjetiske styrkene i Augustowskaskogen. Et regiment overrasket de sovjetiske styrkene i Grodno (og hevdet å ha ødelagt rundt 180 stridsvogner, men dette er sannsynligvis overdrevet) før de beveget seg sørover mot Białystok. Et andre regiment gjenokkuperte Lipsk, men ble deretter tvunget til å trekke tilbake som følge av at det måtte støtte det første regimentets frigjøring. På grunn av mangel på varer og ressurser mislyktes det tyske motangrepet, men det avslørte likevel utmattelsen til både de sovjetiske og de tyske troppene ved sammenligning med nye styrker.

2. hviterussiske front hadde klart å få kontroll langs hele bredden av Nemunas og Svisloch i løpet av 24. juli; 50. armé tok med støtte fra 3. gardens kavalerikorps de østre delene av Augustowskaskogen og noen av de omkringliggende festningene i Grodno, som tyskerne hadde beholdt etter deres motangrep. Det var intense kamper mellom partene da tyskernes 50. infanteridivisjon prøvde å forsvare hovedveien mellom Grodno og Białystok.

I mens hadde 3. armé nådd utkanten av Białystok, til tross for stor motstand fra LV korpset. 3. armé stormet byen og tok kontroll over den i løpet av 27. juli, etter flere dager med gatekamper.

Resultat

Belostok-offensiven ble en vellykket operasjon med tanke på dens taktiske hensikt: mot slutten av juli var sovjeterne i besittelse av Grodno og Białystok, som begge var viktige kommunikasjonsforbindelser. Imidlertid ble deres forsyningslinjer farlig store og de sovjetiske troppene var utmattet. Fremgangen gikk saktere nå ettersom kommandøren for armégruppe sentrum, Model, hadde klart å få organisert et effektivt forsvar gjennom skarpsindig ledelse av de få enhetene som var tilgjengelige.

Det avsluttende målet for 2. hviterussiske front i operasjon Bagration var å rykke frem til elven Narew, og det ble gjort i Osovets-offensiven.

Referanser

• Glantz, D.M. Belorussia 1944 – The Soviet General Staff Study
• Hinze, R. Ostfrontdrama 1944: Rückzugskämpfe der Heeresgruppe Mitte