Belladonnaurt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Belladonnaurt
Vitenskapelig(e) navn:	Atropa belladonna L., 1753
Norsk(e) navn:	belladonnaurt
Hører til:	murer, rosefamilien, roseplanter
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	hovedsakelig Europa

Belladonnaurt (Atropa Belladonna) er en karakteristisk flerårig art i slekten Belladonnaer (Atropa), som tilhører søtvierfamilien (Solanaceae). Den kan bli 60-120 cm høy, og forgrener seg øverst sterkt fra en hårete stengel. Den er lettkjennelig på sine brune eller brun-lilla klokkeblomster, mens den har 1,5 cm store bær som utvikler seg fra grønt til sortglinsende gjennom vekstsesongen.

Belladonnaurt i blomst.

Belladonnaurtens bær.

Særlig blomster, blader og bær hos Belladonnaurten er dødelig giftige og hallusinogene. Små inntak gir hallusinasjoner. For barn er 3-4 bær dødelig, for voksne 10-20 bær. Et enkelt blad kan også være dødelig for voksne. Hele planten inneholder giftige alkaloider.

Belladonnaurt inneholder sterktvirkende alkaloider som atropin, som blant annet nyttes som motgift mot nervegass i militær sammenheng. Urten brukes også som sivil medisin.^[1] I middelalderen ble urten trolig brukt til å fremkalle hallusinasjoner, altså som mildt narkotisk rusmiddel.^[2]

Bladene er bredt lansettformede eller eggformede med spissing ytterst, de er bredere nærmest bladstengelen og har tydelig midttråd og bladnerver. Blomsten har fire gule pollenbærere, men de fem sammenvokste kronbladene som utgjør en klokkeform, er ellers brune, rødbrune eller brun-lilla.

Belladonnaurt trives i næringsrik terreng, i skogsbryn og lysninger, og på hogstfelt. Den er sjelden i Norge. , myr og sump, fuktige enger og langs bekker og innsjøer. Planten sprer seg raskt via de krypende røttene. Den vokser i hele landet opp til 1.350 meter, men er en truet bestand i Norge.

[rediger] Referanser

[rediger] Eksterne lenker

Commons: Atropa belladonna – bilder, video eller lyd

Wikispecies: Atropa belladonna – detaljert artsinformasjon

Helsemessige forbehold

Du bør aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan ha utilsiktet effekt.