Belizes riksvåpen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Belizes riksvåpen.

Belizes riksvåpen ble innført da landet ble selvstendig i 1981, men går tilbake til 1819. Belizes flagg har riksvåpenet på flaggduken.

Britisk Honduras fikk et våpen i 1819 og dette danner grunnlag for Belizes riksvåpen. Våpenet viser et mahognitre, et skjold og to skjoldholdere. Motivet viser til at tømmerhogst var viktig i landet på 1700- og 1800-tallet.[1] Opprinnelig var de to skjoldholderne tegnet som afrikanere med økser.[2] Senere er dette endret til en mestis og en mulatt, der den ene holder en øks, den andre en padleåre.[3]

De to mannsfigurene holder et tredelt skjold. I versjonen fra 1907 var Storbritannias flagg med, men dette er senere byttet ut med korslagt padleåre og sleggeøks. Det andre feltet viser en sag og øks, mens det tredje og nedre feltet viser et skip. Valgspråket «Sub Umbra Floreo» betyr «jeg blomstrer i skyggen».[4] Hele motivet er omgitt av en grønn krans med 50 blader. Kransen kom til etter initiativ fra People's United Party som minne om året 1950, da motstanden mot britisk koloniherredømme startet.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «The National Symbols» Arkivert 23. september 2015 hos Wayback Machine., Belizes regjering. Lest 19. januar 2015.
  2. ^ «Changing the Coat of Arms», Amandala, 17. september 2010. Lest 19. januar 2015.
  3. ^ a b «Flag of Belize», Encyclopædia Britannica. Lest 19. januar 2015.
  4. ^ Belizes flagg og våpen, Store norske leksikon. Lest 19. januar 2015.