Belgisk fransk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Belgisk fransk (fransk: français de Belgique) er en avart av fransk som hovedsakelig tales i Vallonia, sammen med beslektede regionale språk som vallonsk, pikardisk, champenois og lothringisk. Avleggere av belgisk fransk tales også i de tidligere belgiske koloniene Den demokratiske republikken Kongo, Rwanda og Burundi. Belgisk fransk er nesten identisk med franske dialekter i det nordlige Frankrike. Det er likevel enkelte distinkte og leksikalske forskjeller, som skyldes påvirkning fra vallonsk og flamsk, samt det forhold at det geografiske området som Belgia omfatter, har vært adskilt fra Frankrike i flere hundre år. Bortsett fra en kort periode under Napoléon Bonaparte, har regionens fransktalende befolkning vært politisk adskilt fra Frankrike og har dermed utviklet sine egne regionale lingvistiske særtrekk som spesielt viser seg innenfor områder som matlaging og offentlig administrasjon.

Et eksempel på forskjeller mellom belgisk fransk og den formen for fransk som tales i Frankrike, finnes i navn på tall. Tallet sytti uttales septante i stedet for soixante-dix («seksti-ti»), og tallet nitti uttales nonante i stedet for quatre-vingt-dix («fire-tjue-ti»).