Beleiringen i Waco

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mount Carmel Center utenfor byen Waco i Texas var hovedkvarter for den kristne dommedagssekten Branch Davidian. Etter en mislykket razzia etter ulovlige våpen 28. februar 1993, beleiret FBI området i 51 dager. Den bevæpnede beleiringen endte med at ialt 86 mennesker mistet livet, deriblant 76 i en voldsom brann den siste dagen.

I februar 1993 ble den kristne dommedagssekten Branch Davidians ranch «Mount Carmel» et par mil utenfor Waco i Texas i USA, beleiret av amerikanske myndigheter i over 7 uker. Beleiringen oppstod 28. februar, etter at Bureau of Alcohol, Tobacco and Firearms (ATF) skulle ransake eiendommen og det brøt ut skuddveksling. FBI ble kalt inn og omringet bygningene sammen med militærstyrker og delstatspolitiet i 51 dager. 19. april endte dramaet i en voldsom brann inne i hovedbygningen der 76 av sektmedlemmene, medregnet 20 barn under 17 år, omkom. I alt 86 mennesker døde i løpet av hele beleiringen, deriblant fire ATF-ansatte.

Razziaen mot gården kom etter mistanke om ulovlige våpen og misbruk av unge jenter. Brannen ble trolig beordret av den 33 år gamle sektlederen David Koresh som hevdet at dødsfall var nødvendige offerhandlinger i «endetiden», den religiøse forestillingen om avslutningen i Guds historiske plan for denne verden.

Det er fortsatt ueninghet om hendelsesforløpet og hvem som hadde skyld i tragedien. I ytterliggående høyregrupperinger er det konspirasjonsteorier om at hendelsen var en massakre utført av sentrale myndigheter i krigen mot ekte, amerikanske patrioter.[trenger referanse]

Branch Davidians og David Koresh[rediger | rediger kilde]

Navnet «Davidian» viser til gjenopprettelsen av Davids rike, mens «Branch» viser til Jesu Kristi nye navn.

Branch-Davidianerne hadde eksistert som sekt siden 1955, da en gruppe mennesker brøt ut fra de amerikanske Davidianske Syvendedags-adventistene. Gruppen flyttet til Mount Carmel på en eiendom som tidligere tilhørte Syvendedagsadvetistene. Indre konflikt raste over hvem som skulle lede gruppen før Vernon Howell sto frem i 1988. Howell endret navn til David Koresh i 1990, basert på de bibelske kongene David og Cyrus.

Branch-Davidianerne har siden starten trodd på undergangen. Under Koresh ble denne troen bygget rundt en spådom om en «spiral av hendelser» som ville lede til dommedag. Den karismatiske Koresh bygget opp sin tro rundt tolkninger av bibelen, som han lærte sin menighet i klasserommet.

BATF og ransakingen[rediger | rediger kilde]

BATF, det amerikanske føderale byrået for alkohol, tobakk og skytevåpen, hadde mistanker om at Branch-Davidianere hadde ulovlige automatvåpen inne på eiendommen. De skaffet seg derfor en rettslig beslutning om ransaking av eiendommen og pågripelse av David Koresh. BATFs hjemmel for inngripen er senere trukket i tvil. Davidianerne hadde blitt tipset om de føderale agentenes planer på forhånd, og dette visste BATF.

På morgenen 28. februar 1993 ankom flere titalls føderale agenter Mount Carmel skjult i krøttervogner. Agentene rakk å komme tett innpå selve hovedbygningen før en intens skuddveksling begynte. Hvem som løsnet første skudd er fortsatt omdiskutert, selv ti år etter hendelsen. Etter at man over telefon fikk igang en midlertidig våpenhvile, kunne agentene trekke seg tilbake med fire døde og 16 skadde. Fire davidianere ble drept og mange skadd, blant dem David Koresh selv.

Beleiringen[rediger | rediger kilde]

FBI lånte og tok i bruk militært materiell under beleiringen

FBI ble kalt inn, og innen et par timer hadde de tatt over ansvaret for saken. På kvelden var FBIs Hostage Rescue Team (HRT) under ledelse av Richard Rogers (kjent fra Ruby Ridge-hendelsen) på plass, og Mount Carmel ble forseglet. Skarpskyttere holdt øye med området, og en davidianer som prøvde å ta seg inn i hovedbygningen ble skutt. Stridsvogner sirklet området, mens davidianerne ble isolert ved at telefonlinjene ble kuttet. Eneste kommunikasjon ut ble direktelinjen til FBIs forhandlere.

President Bill Clinton fulgte med saken fra første dag, og godkjente FBI-direktør William Sessions' plan om å løse situasjonen med forhandlinger. Samtidig ble det taktiske nærværet på Mount Carmel stadig større og man benyttet psykologisk krigføring for å slite ut sekten – blant annet ved å kutte strømmen tilfeldig og å spille musikk baklengs over høyttalere.

Forhandlingene ga ingen resultater, selv om Koresh og hans nærmeste flere ganger satte konkrete datoer på når de ville komme ut. Man begynte å frykte at Koresh hadde til hensikt at sekten skulle begå masseselvmord, og 7. april foreslo Richard Rogers en plan om bruk av CS tåregass.

18. april, etter 50 dagers beleiring, godkjente den nyinnsatte justisministeren Janet Reno CS gass-planen og viste den for presidenten. Han var enig, men understrekte at det var hennes beslutning. Reno selv sa at alle taktiske valg var overlatt til befalet på stedet.

Angrepet[rediger | rediger kilde]

Mount Carmel Center i brann

Tidlig om morgenen 19. april ringte FBI til davidianerne og advarte dem om at et angrep med tåregass var nærstående. En beskjed over høyttalerne fortalte davidianerne at de var under arrest, og måtte komme ut. Få minutter senere kjørte stridsvogner mot hovedbygningen fra ulike sider, og pumpet gass inn i huset gjennom kraner. Andre stridsvogner slo huller i veggene på bygningen for å lage rømningsveier. Noen davidianere rømte ut og ble pågrepet, mens de aller fleste forble i bygningen og besvarte ildgivning fra FBI. FBI's ildgivning er bevist i den infrarøde filmen som ble tatt under gassangrepet.

Bygningen tok etter hvert fyr, og i løpet av få timer var den brent ned. 76 menn, kvinner og barn lå døde i ruinene – blant disse var David Koresh selv.

Etterspill[rediger | rediger kilde]

Spesialetterforskerens rapport publisert i 2000

Årsaken til brannen har vært en av de virkelig store kontroversene. Mens myndighetene mener at davidianerne selv startet brannen for å begå kollektivt selvmord, mener andre at det var tåregassen som antente. FBI har opprettholdt at den innsprøytede tåregassen var av sivil, ikke-antennbar type, men i senere år er det motsatte blitt hevdet. Eksperter mener å kunne bevise at FBI avfyrte skudd mot bygningen, vist på infrarøde kameraer i overflyvningen over Mount Carmel under gassangrepet, og at FBIs stridsvogner kjørte over mennesker inne i bygningen.

Alle de overlevende davidianerne fikk fengselsstraffer. Noen av disse har i ettertid startet et museum på Mount Carmel, som minnes de døde. Branch-Davidianerne er fortsatt aktive idag og de har reist et nytt kapell i nærheten av den opprinnelige eiendommen. I 2005 deltok 70 Branch-Davidianere på den årlige minnestunden på Mount Carmel.

Hendelsen fikk konsekvenser for FBI. En kongresshøring, der bl.a. Chuck Schumer forsvarte FBI og hånet motpartens eksperter, og flere undersøkelseskommisjoner gjorde at publikums holdning til byrået endret seg i negativ retning. Sessions og Rogers ble etter hvert tildelt andre jobber, men ingen i byrået fikk formelle reaksjoner. HRT fikk ikke nye oppdrag på lang tid, og måtte også endre struktur. Selv idag minnes FBI fra tid til annen om hendelsene i Waco og Ruby Ridge.

Timothy McVeigh, terroristen som utførte Oklahoma City-bombingen, var til stede i Waco under beleiringen, og hevdet senere at han utførte bombingen som hevn for hendelsene i Waco og Ruby Ridge. Bombeaksjonen skjedde på dagen to år etter at FBI angrep eiendommen, og førte til at amerikanske medier gransket og forklarte hvorfor McVeigh var sint på de føderale myndighetene. På tiden rundt Oklahoma-bombingen støttet nesten tre av fire amerikanere FBIs håndtering av Waco-beleiringen. Tre måneder senere mente halvparten at FBI hadde håndtert Waco-beleiringen dårlig.[1][2] Flere mennesker, McVeigh inkludert, har kalt Waco-beleiringen et utfall av føderalt maktmisbruk.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]