Beleiringen av Angband

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

I J.R.R. Tolkiens fiktive univers, var Beleiringen av Angband noldoalvenes beleiring av Morgoths festning Angband nord i Midgard, som ble innledet i tiden etter Dagor Aglareb. Beleiringen var organisert slik:

Denne beleiringen innledet en omtrent 400 år lang tid med trygghet og få treff mellom noldoene og Morgoths styrker, siden Morgoth nå forsto at orker ikke var nok til å slå alvene i kamp. I løpet av denne tiden nådde noldoene høyden av sin styrke, og beleiringen ble ytterligere forsterket med hjelp av menneskene.

Uheldigvis var den ikke komplett, idet det fremdeles var mulig for Morgoth å sende sine tjenere via hemmelige ganger fra Thangorodrim. Selv om noldoene på denne tiden var blitt så sterke at disse styrkene ikke utgjorde noen umiddelbar trussel, var de likevel farlige. De infiltrerte alvenes samfunn for å finne ut om deres strategier og svakheter, og dette tjente Morgoth godt på i årene som kom. I tillegg var ikke noldoene og deres forbundsfeller sterke nok til å gå til et direkte angrep på Angband, noe som gjorde at Morgoth stadig kunne pønske ut nye krigsstrategier, og nå og da angrep han også noldoene for å teste styrken deres og se hvor høy beredskapen deres var.

Etter en 400 års tid, ble beleiringen tilslutt brutt da Morgoth slapp løs et voldsomt overraskelsesangrep på noldoene, kjent som Dagor Bragollach (Bråildens Slag).