Beatriz de Dia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Beatriz de Dia (fra Bibliothèque Nationale MS12473, 1200-tallet)
Noter til A chantar

Beatriz de Dia (også Beatritz, Comtessa de Dia og Condesa de Dia) var en oksitansk trobairitz som virket på andre halvdel av 1100-tallet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

I kildene omtales hun bare som comtessa de Dia, men fornavnet var temmelig sikkert Beatriz. Sannsynligvis var hun datter av grev Isoard II de Diá.[1]

Ifølge Beatriz de Dias vida var hun gift med Guilhem de Peitieus, greve av Valentinois, men skrev sanger til trobadoren Raimbaut de Vaqueiras[2] som hun var forelsket i.[3]

Fire av sangtekstene hennes er bevart, til A chantar m'er også melodien. Tekstenes tema er som vanlig for trobadordikningen høvisk kjærlighet, men for de Dias del sett fra en kvinnes ståsted. Hun er optimistisk, priser seg selv og sin kjærlighet, men omtaler også svik. I A chantar, som er skrevet til en svikefull elsker, lovpriser hun seg selv for å få ham tilbake: «Måtte min byrd, min skjønnhet, mine gode egenskaper og mitt åpne sinn nå være meg til hjelp.» I Fin ioi me don'alegranssa gjør hun narr av en som driver med sladder og sammenligner vedkommende med en «sky som skygger for sola.»[4]

Sanger[rediger | rediger kilde]

A chantar m'er de so q'ieu no volria
  • Ab ioi et ab ioven m'apais
  • A chantar m'er de so q'ieu no volria («Jeg må synge om det jeg ikke ønsker»)
  • Estat ai en greu cossirier
  • Fin ioi me don'alegransa

I moderne kultur[rediger | rediger kilde]

Evert Taube omdiktet A chantar m'er til Sång om en otrogen älskare.[5]

Den Øst-Tyske forfatteren Irmtraud Morgner skrev en magisk-realistisk roman der hun lar Beatriz de Dia våkne opp i DDR etter å ha sovet i åtte hundre år, Leben und Abenteuer der Trobadora Beatriz nach Zeugnissen ihrer Spielfrau Laura: Roman in dreizehn Büchern und sieben Intermezzos. I engelsk oversettelse: The Life and Adventures of Trobadora Beatrice as Chronicled by her Minstrel Laura.[6]

Referanser og noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Diá (oksitansk)/DIe (fransk) er en landsby nordøst for Montélimar i Sør-Frankrike.
  2. ^ Paden, William D. The Voice of the Trobairitz.
  3. ^ Bruckner, Matilda Tomaryn. (1995). Songs of the Women Troubadours.
  4. ^ Earnshaw, Doris. The Female Voice in Medieval Romance Lyric
  5. ^ ROSOR OCH RIDDARE Originaltekst, Marianne Sandels svenske oversettelse og Taubes omdikting, visakademien.se (pdf)
  6. ^ Socialist Magical Realism – Irmtraud Morgner's Trobadora Beatrice, Elizabeth Moriers omtale av boka og forfatteren

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Earnshaw, Doris (1988). «The Female Voice in Medieval Romance Lyric». American university studies.; Series II,; Romance languages and literature II (v. 68).
  • Paden, William D. (1989). The Voice of the Trobairitz:Perspectives on the Women Troubadours. Philadelphia: University of Pennsylvania Press. ISBN 0-8122-8167-5. 
  • Angelika Rieger: Beruf: Joglaressa. Die Spielfrau im okzitanischen Mittelalter, i Detlef Altenburg o.a. (red.): Feste und Feiern im Mittelalter. Paderborner Symposium des Mediävistenverbandes, Sigmaringen 1991 ISBN 3-7995-5402-5
  • Dietmar Rieger (red. og oversettelse): Mittelalterliche Lyrik Frankreichs 1. Lieder der Trobadors. Zweisprachig Provençalisch – Deutsch. Reclams Universal-Bibliothek 7620, Stuttgart 1980 (Beatriz: s. 176–180, med kommentar av Rieger s. 295ff, Lit.) ISBN 3-15-007620-X

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]