Beatrix av Portugal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Beatrix av Portugal
Nominell dronning av Portugal
Fødtfebruar 1373
Coimbra, Portugal
Dødca. 1420 (ca. 47 år)
Castilla
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
  • Royal consort of Castile Rediger på Wikidata
EktefelleJohan I av Castilla
FarFerdinand I av Portugal
MorLeonor Teles de Menezes
SøskenÁlvaro da Cunha, senhor de Pombeiro (halvbror på mors side)
Isabella of Portugal, Lady of Viseu (halvsøster på fars side)
Barningen
NasjonalitetKongedømmet Portugal
GravlagtMonasterio de Sancti Spiritus el Real (Toro)
Sepulcro de Beatriz de Portugal en el coro del monasterio del Sancti Spiritus de Toro
Annet navnBeatriz
Regjeringstid17. mai 13839. oktober 1390
Våpenskjold
Beatrix av Portugals våpenskjold

Beatrix av Portugal (portugisisk: Beatriz; født 7.–13. februar 1373[1], død ca. 1420) [2] var det eneste overlevende barnet til kong Ferdinand I av Portugal og Leonor Telles de Meneses. Hun ble gift med kong Johan I av Castilla. Hun var også i perioden 13831385 tronpretendent og titulær dronning av Portugal og regnes iblant til Portugals regentliste.

I fraværet av en mannlig tronarving krevde hennes ektemannen den portugisiske trone i retten til sin hustru (uxoris jure). Det førte til krisen i 1383–1385 hvor det meste av Portugals adel og dets folk motsatte seg kravet, noe som førte til fredsavtalen i Salvaterra mellom kongedømmene Portugal og Castilla som forhindret at Portugal ble annektert av Castilla.[3] Krisen ble avsluttet med at hennes onkel, Johan, en illegitim bror av Ferdinand I av Portugal.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Beatrix' våpenskjold.

I begynnelsen av 1383 var den politiske situasjonen i Portugal urolig. Beatrix var kongens eneste barn, og arving til tronen etter hennes yngre brødre døde i 1380 og 1382. Å gifte henne bort var den store politiske saken og innenfor kongens palass drev de ulike fraksjoner utrettelig med å fremme sine synspunkter. Ferdinand arrangerte og kansellerte sin datters bryllup flere ganger før han til sist bestemte seg for sin hustrus førstevalg, kong Johan I av Castilla. Johan hadde mistet sin hustru, infanta Eleanora av Aragón året i forvegen og var meget tilfreds med å gifte seg med den portugisiske arvingen. Bryllupet skjedde den 14. mai 1383[4] i den portugisiske byen Elvas. Beatrix var barnebrud, kun ti år gammel.

Kong Ferdinand døde kort tid etter den 22. oktober 1383. I henhold til avtalen mellom Castilla og Portugal erklærte enkedronning Leonor seg selv som regent i navnet til sin datter og kastiljanske svigersønn. På anmodning av kongen i Castilla, da han fikk høre om sin svigerfars død, beordret Leonor anerkjennelse av Beatrix, skjønt Johan I av Castilla hadde ikke uttrykkelig anerkjent henne som regent,[5] først i Lisboa, Santarém og andre betydningsfull portugisiske steder,[6] og noen dager etter at grev João Fernandes Andeiro var blitt myrdet, også over hele landet.[7] Andeiro hadde vært Portugals første ambassadør til England og hadde nære, svært nære forbindelser med enkedronning Leonor.[8] Umiddelbart oppsto et opprør, ledet av herre av Aviz-ordenen, den framtidige Johan I av Portugal, og det utløste krisen i 1383–1385, eller «den portugisiske interregnum». Det var en tid med nasjonal selvbevissthet, motstand mot Castilla, og innbyrdeskrig i Portugal da ingen kronet konge regjerte.[9]

Slaget ved Aljubarrota

Kongen av Castilla angrep Portugal mot slutten av desember 1883 for å tvinge igjennom sitt krav til å være konge ved retten av sin hustru. Den påfølgende krigen endte i 1385 med det ubetingete nederlaget for Castilla i slaget ved Aljubarrota. I kjølvannet av slaget ble Johan av Aviz den ubestridte konge av Portugal. Kongen og dronningen av Castilla hadde ikke lenger noe holdbart krav på Portugals krone, men fortsatte likevel i hans levetid å kalle seg selv konge og dronning av Portugal.

Beatrix fikk ingen barn med sin ektemann, skjønt en sønn kalt Miguel er nevnt i langt senere genealogier, og selv i en del moderne historieverker.[10][11][12] Det er ingen samtidige dokumenter som nevner ham og hans påståtte mor var kun 10 eller 11 år ved hans antatte fødsel. Mest sannsynlig er det en forveksling med et barnebarn av de katolske monarker som ble kalt for Miguel, det vil si Miguel da Paz.[10]

Beatrix døde ca. 1420 i Castilla.[2]

Status som monark[rediger | rediger kilde]

Beatrix' sarkofag i Zamora i Spania.

Det har blitt diskutert om Beatrix burde bli regnet som en monark av Portugal eller ikke,[13][14] og det har vært de siste tiårene en historiografisk tendens hos spanske og portugisiske forfattere å forsvare at hun var titulær dronning av Portugal mellom 22. oktober og midten av desember 1383.[15][16] Imidlertid har fleretallet av portugisiske historikere argumentert for at i løpet av perioden 1383–1385 hadde Portugal ingen monark, og Beatrix er ikke medregnet som en nasjonal dronningregent.

Det portugisiske opprøret var ikke det eneste problemet til hennes tiltredelse til tronen. Mange adelige i Portugal som tilhørte den pro-kastiljanske fraksjonen anerkjente også hennes ektemann, kong Johan I av Castilla, som deres monark jure uxoris ved å innrømme seg som vasall og lydighet, eksempelvis Lopo Gomes de Lira i Minho.[17] Johan I av Castilla, slik som det kan bli lest i hans testamente datert 21. juli 1385, i Celorico da Beira, identifiserte seg selv som konge av Portugal og som mulig eier av kongedømmet, og uttrykte at om han døde før sin hustru, burde paven avgjøre om Beatrix eller hennes sønn (det vil si stesønn) Henrik III av Castilla burde bli hersker av Portugal.[18]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cronicom Conimbricense i: Chronicles of López de Ayala, bok II, s. 592
  2. ^ a b Olivera Serrano, César (2005): Beatriz de Portugal (PDF), s. 392
  3. ^ Colección de las crónicas y memórias de los reyes de Castilla: Crónicas de los reyes de Castilla (Ayalas krøniker), Madrid, 1780, bok II, s. 292
  4. ^ Lopes, Fernão: Chronicle of D. Ferdinand, kapitlene CLXIV - CLXVII
  5. ^ Lopes, Fernão: Chronicle of D. Ferdinand, kapittel CLXXVIII
  6. ^ Lopes, Fernão: Chronicle of D. Ferdinand, bind III, s. 187
  7. ^ Lopes, Fernão: Chronicle of John I, første del, bind I, kapitlene LXI - LXII
  8. ^ Abreu-Ferreira, Darlene; Elbl, Ivana (2007): Women in the Lusophone World in the Middle Ages and the Early Modern Period, Portuguese Studies Review, Vol. 13, Nos. 1 and 2 (Special Issue) (ISSN 1057-1515), s. 19
  9. ^ Durand, Robert (2000): Encyclopedia of the Middle Ages, Routledge, s. 1173. Sitat: «great revealer of national consciousness».
  10. ^ a b Olivera Serrano, César (2005): Beatriz de Portugal: la pugna dinástica Avís-Trastámara (PDF) i: Instituto de Estudios Gallegos «Padre Sarmiento», Consejo Superior de Investigaciones Científicas. s. 42, 354 (fotnote 2), 397(fotnote 111). ISBN 84-00-08343-1. OCLC 65459136.
  11. ^ For genealogier som omfatter Miguel, se: «Die Könige von Kastilien und León IV, 1369–1504 a.d.H. Trastamara des Stammes Burgund-Ivrea» i: Schwennicke, Detlev, red. (1984): Europäische Stammtafeln: Stammtafeln zur Geschichte der Europäischen Staaten, Neue Folge, Bind II, Die außerdeutschen Staaten, Die regierenden Häuser der übrigen Staaten Europas, Tafel 65, Verlag von J. A. Stargardt, Marburg/Berlin, s. 65
  12. ^ Cawley, Charles: FMG/Castile & Leon Kings Genealogy: JUAN I 1379-1390, Foundation for Medieval Genealogy
  13. ^ Williamson, David (1988): «Debrett's Kings and Queens of Europe», Webb & Bower, Exeter, ISBN 0-86350-194-X
  14. ^ Serrano, César Olivera (2005): «Beatriz de Portugal. La pugna dinástica Avís-Trastámara» (PDF)
  15. ^ García de Cortázar, Fernando (1999): Breve historia de España, Alianza Editorial, s. 712
  16. ^ Sousa, Armindo de: História de Portugal, red. José Mattoso, Editorial Estampa, bind II, ISBN 972-33-0919-X, s. 494-495
  17. ^ Lopes, Fernão: Chronicle of Jonh I, bind I, s. 193
  18. ^ Cawley, Charles: Portugal, Medieval Lands, Foundation for Medieval Genealogy

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Williamson, David (1988): Debrett's Kings and Queens of Europe. Exeter: Webb & Bower. ISBN 0-86350-194-X.


Forgjenger
Ferdinand I av Portugal

Monarker i Portugal
1383–1390
Etterfølger
Johan I av Portugal