Beatrice de Die
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Beatrice de Die (ca. 1200), eller grevinnen av Dia, «Comtessa de Dia», er kjent som forfatteren av fire dikt på provencalsk fra slutten av 1100-tallet. Samtlige tilhører sjangeren trubadurlyrikk. Det mest kjente av de fire er A chantar m'er de so q'ieu no volria, oversatt til svensk av Evert Taube under tittelen Sång om utrogen älskare.
Beatrice de Dia skiller seg fra de andre trubadurlyrikerne på denne tiden, ved at hun er kvinne. Trubadurlyrikken handler i all hovedsak om å beile til en uoppnåelig donna, en idealisert og nesten alltid adelig dame. I Beatrices tilfelle er hun både beiler og donna, og objektet i diktet er en utro mann.
