Beagle B.121 Pup
| Beagle B.121 Pup 150 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Sportsfly | ||
| Produsent | Beagle Aircraft | ||
| Første flyvning | 8. april 1967 | ||
| Produsert | 1968–1970 | ||
| Antall produsert | 173 | ||
| Passasjerer | 1-3 | ||
| Mannskap | 1 | ||
| Videreutviklet til | BAe Bulldog | ||
| Spesifikasjoner | |||
| Lengde | 7,06 m | ||
| Høyde | 2,29 m | ||
| Vingespenn | 9,45 m | ||
| Vingeareal | 11,20 m² | ||
| Egenvekt | 522 kg | ||
| Vekt (lastet) | 873 kg | ||
| Motorer | 1x Lycoming O-320-A2B | ||
| Topphastighet | 222 km/t | ||
| Marsjfart | 175 km/t | ||
| Rekkevidde | 1 019 km | ||
| Klatrefart | 243,8 m/min | ||
Beagle B.121 Pup er et britisk sportsfly. Flytypen var ikke i produksjon lenge før produsenten Beagle Aircraft av økonomiske grunner måtte stoppe produksjonen etter at bare 173 fly hadde blitt bygget. Men Pup skulle bli videreutviklet til treningsflyet BAe Bulldog som ble brukt av en rekke flyvåpen.
B.121 Pup ble produsert i tre varianter. Den første gikk under betegnelsen Pup 100, var utstyrt med en Rolls-Royce Continental O-200-A firesylindret boksermotor med en ytelse på 100 hk og hadde plass for to voksne og to barn. 66 fly av denne varianten ble produsert.
Pup 150, som var den mest produserte varianten med i alt 98 eksemplarer, skilte seg fra Pup 100 blant annet ved at den var noe lengre og hadde bedre passasjerkapasitet, og var ustyrt med en Lycoming O-320-A2B firesylindret boksermotor med en ytelse på 150 hk.
Pup 160 ble produsert med den kraftigere Lycoming IO-360 etter en forespørsel fra en sivil iransk organisasjon, men bare ni fly ble bygget før produksjonen av B.121 Pup stanset helt.