Battus
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Battus | |
|---|---|
 Battus philenor Foto: Calibas
|
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Battus Scopoli, 1777 |
| Norsk(e) navn: | Battus |
| Hører til: | Papilioninae, svalestjerter, dagsommerfugler |
| Antall arter: | 12 i verden ingen i Europa ingen i Norge |
| Habitat: | ? |
| Utbredelse: | Nord- og Sør-Amerika |
| Delgrupper: | |
Battus er en slekt av sommerfugler i gruppen svalestjerter.
Innhold |
[rediger] Utseende
Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.
Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.
[rediger] Levevis
Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges på næringsplanten. Larven lever som plantespiser og er radikalt forskjellig fra de voksne sommerfuglene, både i levevis og i kroppsbygning.
Battus tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen.
[rediger] Systematisk inndeling
Slektskapsforholdene mellom svalestjertenes delgrupper og slekter er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje.
- sommerfugler (Lepidoptera)
- gruppe / overfamilie dagsommerfugler (Papilionoidea)
- familie svalestjerter (Papilionidae)
- delgruppe Papilioninae
- slekt Battus Scopoli, 1777
- Battus zetides (Munroe, 1971)
- Battus devilliersii (Godart, 1823)
- Battus philenor (Linnaeus, 1771)
- Battus polydamas (Linnaeus, 1758)
- Battus madyes (Doubleday, 1846)
- Battus eracon (Godman & Salvin, 1897)
- Battus polystictus (Butler, 1874)
- Battus laodamas (C. & R. Felder, 1859)
- Battus ingenuus (Dyar, 1907)
- Battus lycidas (Cramer, [1777])
- Battus belus (Cramer, 1777)
- Battus crassus (Cramer, 1777)
- slekt Battus Scopoli, 1777
- delgruppe Papilioninae
- familie svalestjerter (Papilionidae)
- gruppe / overfamilie dagsommerfugler (Papilionoidea)
[rediger] Kilder
[rediger] Eksterne lenker
- Battus - www.nic.funet.fi/ - Lepidoptera database
- www.nhm.uio.no/norlep/ - Norges sommerfugler - Et norskspråklig nettsted om norske sommerfugler.
- Norsk Entomologisk forening - for deg som vil lære mer om insekter.
