Mimikry
Mimikry, beskyttelseslikhet, vernelikhet, der planter og dyr etterligner eller ligner andre organismer. Likheten kan være utseende, farger, men også oppførsel. Vanligvis er det forsvarsløse eller sårbare organismer som oppnår en fordel, ved å ligne en predator eller farlige eller giftige organismer. Mimikry finnes i dyreriket, særlig blant insekter. Mens det hos planter, ofte er orkidéer som er de mest kjent for mimikry.
En mimetisk art eller organisme er en plante- eller dyreart som har utvikla seg til å likne på en ikke-beslekta art ved at den drar fordeler av likskapen. Som oftest har mimetiske arter utvikla seg til å likne på arter som enten er giftige, uspiselige eller farlige. Et eksempel på mimetiske arter er de mange artene av blomsterfluer som likner på veps, og som derfor i stor grad unngår å bli tatt av fugler.
Teorien om organismers mimikry ble satt fram i 1862 av den britiske naturforskeren Henry Walter Bates. Under arbeide med å klassifisere sommerfugler fra skogområder i Brasil. Han fant at arter som tydelig ikke var i nær slekt lignet hverandre. Han oppdaget også at den ene var giftig å spise, mens den andre var harmløs eller ufarlig. Ut i fra dette trakk han teorien om at den spiselige hadde fordeler av å ligne den giftige. Bates teori ble brukt som illustrasjon for Charles Darwins teori om naturlig utvalg.
[rediger] Batesisk mimikry
Batesisk mimikry er når en spiselig art, etterligner en uspiselig og oppnår beskyttelse ved dette. Nesten alle blomsterfluer har i større eller mindre grad etterligninger av humler og vepser, særlig de gule og svarte fargene vi finner hos gruppe (biologi)|gruppen stikkevepser. Glassvinger er en gruppe sommerfugler med vepselignende utseende, ikke bare har de svarte og gule farger, men også vingene er smale, glassklare uten de fargerike skjellene. Dette er et eksempel på Batesisk mimikry eller vernelikhet, der de harmløse sommerfuglene unngår å blir spist av fugler, fordi de ligner insekter som stikker.
[rediger] Müllersk mimikry
Müllersk mimikry (etter den tysk-brasilianske biologen Fritz Müller) er når to uspiselige arter utvikler lignende utseende (konvergent evolusjon), der begge drar nytte av å ligne på den andre. Overgangene mellom disse to formene er glidende, for mange arter er delvis uspiselige. De røde, gule og svarte dagsommerfuglene i gruppen Acraeini og Heliconiini tar opp giftstoffer fra plantene de lever på, og er giftige eller uspiselige. Dette skjer når de som larver spiser av planten, men av og til også fra andre kilder. De har utviklet spesielle, ofte svarte og røde eller gule, fargemønstre som signaliserer at de er giftige. Men sommerfugler fra andre slekter fra flere ulike grupper har etterlignet dette mønsteret i den grad at selv eksperter ofte tar feil av dem. Dette kalles mimikrykomplekser.
